onsdag 27. februar 2013

Sånn omtrent halvveis og tilbake igjen.

Jeg er ikke noe geni når det kommer til overskrifter, så beklager den der.

Men jeg har kommet omtrent halvveis og er på vei tilbake igjen.
Vekta har økt. Hehe. Jeg sier igjen og igjen at "JEG BRYR MEG IKKE", men funker det? Nei, selvsagt ikke. Jeg avskyr å se den vekta øke, selv om det kan godt hende at det ikke kommer av latskap, dårlige matvaner og null trening. For jeg vet jo veldig godt selv at jeg prøver så hardt jeg kan å spise sunt(selv om jeg sklir ut... Sånn innimellom), å trene minimum to ganger i uka og å holde meg i aktivitet og ikke ligge i sofaen og sløve.

Jeg kjenner meg lettere. Skrittene er lengre, sterkere og mer hyppige. Jeg går ikke, jeg hopper. Omtrent. (Også jeg som hater å hoppe da....) Jeg er mer utholden og klarer den drøye bakken opp til porten her hjemme uten å høres ut som en Kols pasient på 10. året.

Men det synes ikke. Jeg syns ikke det ihvertfall. Og selvsagt. Den forandringen jeg er ute etter, skal ikke synes utvendig, den skal kjennes innvendig. Men det er lissom den prepubertale 13 åringen i meg som protesterer på at det skal være så vanskelig, og "ta deg sammen, Signe, du sutrer". Ok.. Den siste der var garantert den kjønnsmodne 50åringen i meg. Hehe.

Jeg får gjøre som alle andre og bite tenna så hardt sammen som jeg klarer og ikke ta tunga i samme slengen. Som jeg forsåvidt gjorde tidligere idag. Litt for travel med å få ned et eple imellom jobb og soling, og BOING! Der sto jeg på bussen, sleit med å holde et hyl inni meg og sikla fordi jeg satte tunga så heftig ute av spill at den bare "jeg vikke være inni munnen din nå, tennene dine er ekle mot meg, jeg stikker ut en tur jeg, såh det såh!". Glupt. Veldig glupt.

Jobben denne uka har gått som planlagt. Hadde møte idag med sjefen, og han hadde baaaaare godord om meg, og lurte også på om jeg ikke ville sjekke ut dette med inventar, bestilling og oversikt. "Joda", svarte jeg. Planlegger inventartelling neste uke. Her snakker vi tohnevis med skøy, dere!

Og hvordan det går med ukesoppsettet mitt, sier du? Joda, det fungerer det, enn så lenge. Jeg er selvsagt møkk lei av at jeg ikke klarer å stikke på trening etter jobben, som alle andre, men det er vel noe jeg enten bare må venne meg til eller knive meg igjennom. Alt ettersom. Foreløpig, så holder det med trening på mandag, jobb tirsdag og onsdag, trening på torsdag og fri til andre aktiviteter på fredag, lørdag og søndag. En grei uke, forsåvidt. Men jeg drømmer meg tilbake til den uka som inneholdt 4 treninger, skole, politikkaktivitet og kampdag enten lørdag eller søndag. Jeg fikk utrettet så mye.

Jeg tenker på å legge til en dag til med trening i uka, men jeg føler at jeg MÅ se hvordan dette her fungerer i en måned, først. Sakte fremgang, deretter suksess. Jeg skal være skilpadden, IKKE haren. *himler med øya* Selv om jeg så vilvilvilvil være hare.

Gud, jeg ønsker så ille at jeg ikke ble syk...... Ble sittende her å mimre litt. Jeg ser tilbake til ungdomsåra med lengsel, og smerte. Lengsel fordi jeg vil tilbake, og smerte fordi jeg er her jeg er idag, og fordi det jeg gjorde back then er hovedsaklig årsaken til hvorfor jeg er her. Hvor ironisk er ikke det?

En ting som er litt deilig er at jeg begynner å få en grei oversikt over ordene mine igjen. Jeg tror ikke jeg har skrevet et så langt innlegg på lenge, og det fryder meg. Er det noe jeg alltid har kunnet stole på, så var det det å skrive ned ting på ark, eller nett. Jeg har vel slitt med en skriveblokk siden.... Joda. Veldig lenge. Flere år. Og ikke en skriveblokk i ordet forstand, jeg bare mistet ordene mine. Joda, jeg kan snakke, formulere brev og søknader etc, men å skrive på dikt, sanger, fortellinger eller blogginnlegg gikk ad undas.

Nei. Det var dagens mørke fra Signe. Hehe.

Sånn generelt om dagen, så går ting veldig bra. Jeg er glad, nesten regelrett lykkelig enkelte ganger, og stortrives. Og jeg krysser fingrene så hardt for at det holder seg.

Jeg aner ikke om jeg har noen faste lesere, jeg vet ikke en gang om jeg vil vite. Men èn ting vil jeg si til dere som orker å lese det her; håper at livet smiler til dere også.
Og jaddajadda, klisjè og gi'rei og voks opp og sånt.
Naaa-haaaa. Let me have this one. Hehe.

Lights. Out. ;)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Du er velkommen til å kommentere innleggene, husk på at det du skriver skal du stå ansvarlig for. Trusler, hets, trakassering og annet står jeg helt fritt til å slette/ikke publisere og ta videre med politiet.