tirsdag 22. oktober 2013

Pass på verden, Signe er løs!

Hadde noen vært lure, så hadde dette stått på forsidene til avisene idag i krigstyper.
Sånn at alle kunne ha forberedt seg på det morsomme synet det må ha vært, mener jeg. Og samtidig flyttet seg. "Næ, se. Det er hu Signe, nå må vi fløtta oss..."

Møteaktivitet igjen idag. Tidlig opp kvart over seks, koma, mer koma, enda mer koma. Hvordan jeg klarte å lage de to første kaffekoppene aner jeg ikke. Tror jeg på et tidspunkt faktisk stakk kjeften innunder espressomaskinen og gulpet det i meg rett fra kilden.

Reiser avgårde rundt 10. Tidlig ute og god tid. En halvtime med reise med buss og bane. Men så skjer det. Livet. Karma. Sitroner. Et eller annet.

Øreproppene mine kutter ut på bussen. Plutselig spiller jeg Blank and Jones ut i hele bussen. Forfjamset river jeg til meg telefonen, og får satt sangen på pause, og jeg husker jeg tenkte; "Takk faen for at jeg ikke spilte Sin with Sebastian nå......."
Men kjære lesere.... Det stoppet ikke der. Av på Brynseng, finne rett plattform, vente på banen. Tid til en røyk. Sjekker klokka og ser at den skal komme snart. Klokka blir slagen. Ingen bane. Tre minutter etterpå kommer det en bane inn på sporet.
I min blinde tro, så går jeg på denne for banen jeg ventet på, skulle komme på dette sporet og itillegg, så var den forsinket, så jeg kastet meg inn dørene.

Setter meg ned, stirrer på alle i vognen, hører noe musikk, synger litt med inni meg. Fikler med telefonen, og venter på annonseringen av holdeplassen jeg skal av på.

"Ellingsrud, Endestasjon"

"HÆ? HVA? NEEEEEEEEEEEEEEEEEI."

Åjoda. Feil bane. Helt på den andre siden. Herlig. Min type flaks. Dette er så herlig. Løper ut av banen, prøver å finne veien ut. Rister på hodet, ler og banner samtidig. Jeg må ha sett ut som en typisk gærning der jeg løper rundt som en hodeløs kylling, smiler, ler og banner på meg selv. 
Finner veien opp og ut, finner ut hvor jeg er. Ringer drosje.
"Oslo Taxi, du snakker med -biiip-. 

Jeg: Taxi, fort, rekke møte, forsinka, fra Ellingsrud Tbane, værsåsnillhjelpmegjegersåååååforsinkaoganerfaenikkehvordanjegskalkom--
Oslo Taxi: RO NED OG PUST. Sender taxi omgående, dette går bra, PUST.
Jeg: PUSTER. PRØVER. FORSINKA. STRESS!!!!"

Antageligvis den særeste telefonsamtalen jeg har hatt i mitt liv. Og vedkommende jeg snakket med på sentralen. Stakkars menneske. 
Drosjen kommer, og damen i førersetet sier; "Hørte dette var en prioritert tur, du skal visst et sted i en faens fart?"
Jeg får stammet ut adressen, og vi starter å kjøre. Og selvsagt.... Damen lurer på hva som har skjedd. Og jeg forklarer. Hun ler... Og ler.. Og ler enda mer. 
Det minner meg samtidig på at jeg snakket med sekretæren til han jeg skulle møte før taxien kom. Hun lo.. Og lo... Og lo... Og lo litt mer. Og sa at det gikk i orden, hun skulle si ifra. Og lo mens hun la på. Det er her jeg begynner å innse for et forbaska fjols jeg har vært.... Og at jeg egentlig ikke burde fortelle dette til NOEN, men hallo..

Vi kommer oss frem til den rette adressen, 3 minutter før møtet skal starte. Jeg overøser sjåføren med takk, og løper inn. 

Hva Signe har lært idag?
Ha ALLTID med deg et ekstra sett med ørepropper.
Du fungerer IKKE uten musikk. 
Sjekk ALLTID at du går på riktig bane. 
Og.. Mest av alt....




















Du er et fjols.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Du er velkommen til å kommentere innleggene, husk på at det du skriver skal du stå ansvarlig for. Trusler, hets, trakassering og annet står jeg helt fritt til å slette/ikke publisere og ta videre med politiet.