Og med det, så er året på hell.

Del to, husker ikke hva forrige innlegg heter og ikke gidder jeg å sjekke heller.

Jeg har et par personer til som skal nevnes for å ha gjort 2014 til et år som huskes.


Jørgen:
Kom inn i livet mitt i 2013, men av årsaker, så ble vi ikke så veldig godt kjent før Marte ble felles venn av oss.

Dette er altså hanen i hønsekurven, og han tar oppgaven sin som hane veldig bra. Enn så lenge, ihvertfall. Aner ikke hvor mange ganger vi jentene har havna i diskusjoner som jenter bare kan ha, og Jørgen blir sittende å se på oss som om han ser på en tenniskamp. Utrolig nok, så klarer han å få skvist inn noen kommentarer innimellom all jentepraten som gjør at vi kommer på at vi har en mann sittende blant oss.

Men. Etter hva jeg har hørt, så kan han kjøpe tamponger og sånt på butikken uten å flaues nevneverdig av det, og det er bra!

Jørgen er en av de snilleste, mest omtenksomme, høflige og morsomste personene som er kommet til på denne jord. Det er jeg sikker på.
Samtidig, så er hans blonde moments så totale og så mange at man kan lure til tider på om han har farga håret og prøver å gjemme seg.

Er glad for at vi gav vennskapet en andre sjanse, hvis ikke, så hadde jeg virkelig gått glipp av en av de beste og mest lojale vennene jeg noensinne har hatt.

Trond: 

Trond har jeg vært venn med lenge, men han har vært like god som alltid, like lojal, ærlig og rett frem. Ingen endring her altså. Storebror. 


















Thomas:

Han her har også vært en venn lenge, dette er en av de vennene man har som man ikke trenger å snakke med på ukesvis, men så ringer man, sender sms eller snakker på face og man tar automatisk opp tråden hvor man slapp den.

Vennskapet her har blitt holdt sterkt av felles humor, og spesielle interesser som vi begge har skjønt at vi er i et fåtall på. Så når vi fant hverandre her, så slapp vi aldri. NEVAH.

Om jeg er eitrende sinna, eller har gjort noe ufattelig dumt, så lytter han og gjør morsomme anekdoter på det etterpå, på min bekostning, og så ille og lenge at jeg tilslutt verken klarer å være sinna, lei meg eller flau lenger.

Og siden en avtale er gjort med tanke på en av oss og dens bortgang, så MÅ vi være venner til døden skiller oss av, fordi avtale og viktige saker som må gjøres.
Men jeg føler ikke at jeg MÅ, jeg vil. Jeg vil holde på dette vennskapet til en av oss dauer. Venn deg til det, Thomas. Sånn blir det.




Jeg er ufattelig glad i de jeg har listet opp nå, i to innlegg. Disse er de folkene som har klart å holde meg på jorda, i kontakt med verden, meg selv og tankene mine gjennom disse tolv månedene som snart har gått.

Ser faen meg frem til å bli gamle med disse folka, vi skal bli gamle, fløtta til en vingård i Italia, og fnise oss inn i døden med bobler og vin.

Til 2014. Og til 2015. Måtte det være året våre fiender får byller, kjønnsorganene deres ramler av/skrumper inn, karma slår til og hvor lykken smiler til oss alle.

Glad ti dekk.