søndag 22. april 2018

Medisiner, ikke medisiner.

Jeg tok en titt over utkastene mine ikveld og fant dette innlegget som jeg startet på for lenge siden, mens jeg satt midt oppi Sarotex-slutten, det er en liten innsikt i hva Sarotex først gjorde for meg og hva som skjedde når Sarotexen bestemte seg for å møte veggen: 

Dette innlegget har jeg tenkt veldig lenge på, men jeg har ikke hatt orden nok i hodet til å kunne skrive det ned.

Jeg startet på Sarotex mot smertene mine fra fibroen, Sarotex er trisykliske antidepressiva og hemmer ett eller annet å nå ett eller annet, akkurat nå klarer jeg ikke å huske spesifikt hva den gjør, men den skal hemme smertesignalene å komme frem.

Jeg sleit noe helt ille med smerter. Overalt. Skuldrene, hodet, nakken, ryggen, hoftene, knærne, leggene, låra, rumpa. Det svei og små krampet hele dagen. Jeg våkna opp stiv som en stokk om morran og det var ett helvete å stå opp. Jeg rulla beina ut av senga, fikk de ned på gulvet og fikk dytta meg opp. Jeg stivna om jeg satte meg ned etter å ha vært aktiv. Hele tiden. Ikke bare etter trening, men hele tiden. Jeg kunne være på jobb og måtte ta lunsjen min stående for med en gang jeg satte meg ned, så stivnet musklene helt og jeg fikk kramper når jeg skulle komme igang igjen.
Samtidig, så sleit jeg ille med bilsyken i alt som kunne tenke å kjøre fortere enn 10 km/t om jeg ikke satt ved rattet. 

Legen min anbefalte sarotex, og dermed startet jeg på de. 10 mg.

Jeg leste om andres erfaring på dette, og de var positive. Så jeg beit tenna sammen og boksa meg igjennom de første to ukene med ekstrem munntørrhet som noen ganger fikk meg til å brekke meg. Det hjalp ikke uansett hvor mye vann jeg drakk.

Etter det, så var jeg smertefri. Jeg våkna om morran og kunne stå opp uten å møtte lirke meg forsiktig ut av senga for å ikke trigge musklene som hadde stivna. Jeg kunne plutselig trene mer og tyngre. Humøret mitt ble mer stabilt. Jeg klarte mer. Jeg sov bedre.

Så kom den...
Ekstrem kvalme.
Jeg ble så slått ut den dagen den kom at jeg husker at jeg lå i fosterstilling foran doen og gråt, for den var så kraftig og så overveldende. Jeg syntes jeg kunne kjenne forrige dagens middag komme opp, men den kom aldri.

Det var ikke magen min som var i ulage, det var bare en ekstremt sterk kvalme som ble værende i flere dager. Den kom og gikk. Jeg kutta først ut melka, tenkte at jeg kanskje hadde blitt følsom ovenfor melk igjen. Det fungerte ikke. Kvalmen kom og den ble værende.
Så jeg begynte å tenke og sjekket litt mer og joda. Kvalme var noe folk rapporterte om som bivirkning av sarotex. Noen skrev at de spydde. Jeg hater å spy.
Så etter mye frem og tilbake, så bestemte jeg meg for å slutte.

Jeg glemte å lese pakningsvedlegget om å slutte på sarotex, så jeg visste ikke at jeg skulle trappe ned og slutte gradvis.... Det gikk fint de første tre dagene, kvalmen var borte. Men så begynte jeg å klø. Jeg klødde OVERALT, intenst, i flere dager. Men den gav seg. Takk og lov. Jeg trodde jeg skulle bli gal.

Nå er jeg usikker på om jeg gjorde det rette. For smertene er tilbake. De takler jeg. Men jeg er fremdeles småkvalm hele tiden. Og magen har gått inn i fullt opprør, den liker plutselig ingenting av det jeg spiser og blåser seg opp, lagrer luft sånn at jeg får intense smerter. Det virker egentlig bare som om jeg har blitt enda verre av å slutte på sarotex og jeg vet ikke om det jeg nå gjennomgår er enda en sånn "brå slutt"-greie på sarotex eller ikke. De lister ikke opp NOE om hva man kan oppleve på en brå slutt.



2 kommentarer:

  1. Huff. Dette var ikke bra. Har du prøvd gabapentin, Mare?

    Vennlig hilsen Olav Jensen

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, den har jeg ikke hørt om. Søkte det opp på nettet og tror jeg står over. Blir skeptisk til medisiner som er for noe annet enn det jeg har.

      Slett

Du er velkommen til å kommentere innleggene, husk på at det du skriver skal du stå ansvarlig for. Trusler, hets, trakassering og annet står jeg helt fritt til å slette/ikke publisere og ta videre med politiet.