tirsdag 9. januar 2018

Sjukdom, ass, den kan ta seg en bolle.

Jeg har hatt M.E. siden 05/06, men jeg fikk smertelig erfare at det kan komme følgesykdommer her i fjor. Så etter måneder med tiltakende smerter i kroppen, så fikk jeg også diagnosen Fibromyalgi og med det, så startet jakta på smertestillende som kunne hjelpe med å fjerne toppene på smertene mine.

En ting er sikkert, neste gang jeg blir tilbudt trisykliske antidepressiva, så kommer jeg til å kaste den boksen rett i søpla og be om noe annet.
Jeg ble satt på Sarotex i håp om at den skulle klare å hemme smertesignalene til nervene.

Det gikk bra en stund, jeg ble tørr i munnen av den noen ganger som var bra irriterende, men det gav seg med tiden. Så gikk det veldig bra en stund, helt til den ene bivirkninga meldte seg etter den andre:
- Konsentrasjonsproblemer, massive.
- Skjelvinger i musklene, kramper.
- Fullstending tap av matlyst.
- Enda verre munntørrhet.
- Ekstrem kvalme.

Jeg lå foran doen i fosterstilling og gråt over hvor kvalm jeg var og at det ikke kom opp noe. Og etterpå, så var jeg ikke sulten og klarte nesten ikke å spise fordi jeg var så kvalm.

Jeg prøvde å slutte selv på Sarotex, men jeg lærte, igjen, at det ikke bare er å slutte. Fikk abstinenssymptomer og de ble borte igjen med en gang jeg tok en tablett.
Så da måtte jeg avtale nedtrapping med legen da.

Er kommet til fire dager opphold i nedtrappinga, men jeg merker at kroppen er sånn "må ha" og "vil ikke ha" modus hele tiden.
Små kvalm, dårlig matlyst og noe konsentrasjonsproblemer enda.

Dette lover jo megabra for eksamen nå i januar...