Jeg tipper at dette blir et innlegg som jeg kommer til å skrive i flere etapper.
Både fordi jeg må prøve å huske ting korrekt og fordi det kan være mentalt slitsomt.
I 2019 gikk den mentale helsen min nedover, jeg slet med flashbacks og mareritt, deja vu og gudenes oldemor av dårlige ting. Jeg klarte ikke å sette ting i sammenheng, trodde jeg ble dårligere både mentalt og fysisk fordi stress rundt skolegang, lite jobb og litt dårlig økonomi.
Jeg nevnte marerittene for legen og at det ikke gikk så veldig bra med meg, og at eneste grunnen til at jeg fremdeles hang fast i tauet som kobla meg sammen med resten av verden var det at jeg faktisk fikk sove pga melatonin-tilskuddet jeg tar hver kveld.
Han titter på meg og sier "Henvisning til DPS". Nevner noe om mulig ptsd etter et tidligere forhold. Dette er samme fastlegen som samla meg opp når jeg kom hjemover i 2016 og fikk meg inn på psykologisk krisehjelp tilbudet i kommunen og som var i kontakt med meg ofte for å sjekke hvordan det gikk. En mønster-lege der, altså.
Jeg måtte vente en stund, men jeg kom meg til slutt inn på DPS, I første vurderingssamtalen ble det gravd, spurt og dytta opp ekstremt mye grums som lå og vaket i overflaten og jeg husker at jeg grein som en foss. Etter å ha fyllt ut en masse skjemaer med vurderinger opp og ned i mente, av symptomer og greier jeg opplevde, ramler det ut av munnen på behandleren "Tror vi snakker PTSD her, og periodevis depressiv, men jeg tror kanskje at depresjonen henger sammen med PTSD'en her".
Jeg ble jo ikke overraska, for det jeg var igjennom fra 2014 til 2016 var ganske jævlige greier og ikke noe man lett kommer unna med null sår på sjel og psyke.
Var frem og tilbake en god periode, vi måtte jo grave og grave og grave for å finne alt som kunne tenkes å være en pådriver her, jeg måtte huske spesifikke hendelser og identifisere følelser og sette ord på alt sammen. Mens jeg griner og griner og griner.
Å dra opp alt dette her, det grusomme, jævlige, umenneskelige greiene.... Det tar på.
Innimellom kunne marerittene virkelig gjøre sitt for å skulle drepe meg, jeg ble jo forsøkt drept gang på gang på gang i drømmene mine, av en person som tredde folk jeg er glad i som en maske over sitt eget ansikt for å få rett i det han sa: "Ingen av dem elsker deg og bryr seg om deg". Selv om det virkelige livet gav meg flere bekreftelser på at han tok feil, i drømmenes verden hadde han overtaket og han tok på seg ansiktene til folk jeg elsker og drepte meg. Gang på gang på gang.
Etter å ha dratt opp absolutt alt og altfor mye for psyken min, introduserte behandleren meg for EMDR, "Eye Movement Desensitization and Reprocessing". Istedet for å kopiere så altfor mye, så linker jeg bare til en side som omtaler EMDR her: https://emdrnorge.no/hva-er-emdr/
Dette ble en gamechanger, for min del.
Etter første behandling var store deler av symptomsbildet mitt rundt PTSD'en jeg slet med, borte. Marerittene, flashbacks, deja vu, stressresponsen, svettinga... Alt.
Selve behandlingen var ikke smertefull eller noe, jeg fikk beskjed om å hente opp et kraftig minne, en hendelse som gjorde meg vondt, og å se på lyset som vandret fra side til side over en lysbar og følge det med øyene, mens jeg tenkte på hendelsen.
Jeg fikk også beskjed om å la hukommelse vandre mellom en og flere hendelser som skjedde, dra de opp og se på de i hodet, la de spille seg ut om og om igjen mens jeg fulgte lyset frem og tilbake.
Dette skal bidra med å bearbeide alt det vonde som oppsto når jeg opplevde det jeg opplevde, og det kan jeg jo skrive under på at skjedde.
Måten følelsene jeg fikk opp i meg endra seg under behandlingen var så tydelig og så merkverdig at jeg først ikke helt trodde på det som skjedde, men her sitter jeg flere måneder etterpå og har fremdeles de samme følelsene rundt det, ingen gode, men heller ikke de jeg ble sittende fast i som førte til at jeg måtte til behandling. Jeg er blitt nøytral til minnene og det å dra opp bilder fra det som skjedde, jeg kan se på de hendelsene uten å kjenne på at jeg blir livredd og alt det andre det dro med seg.
Nå har dette innlegget ligget som utkast her siden ifjor, og jeg har lest over flere ganger og tenker at nå kan jeg publisere dette.
Erfaringene mine med EMDR behandling hos DPS er veldig gode og jeg håper at dette kan bli en behandling som kan hjelpe folk til å bearbeide ting.
Men jeg vil også understreke at EMDR ikke er en behandling som vil fjerne absolutt alt og hjelpe med absolutt alt, det vil jeg ikke. Jeg har fremdeles etterslengere som gjør seg merkbare, de er ikke bare like harde som de jeg gikk i behandling for. Og EMDR gav meg ekstra drahjelp til å bearbeide mye grums, men det er også grums som kommer opp i ettertid, som jeg må bearbeide med hjelp av verktøyene jeg fikk hos DPS, for absolutt alt er ikke ordnet opp i, det merker jeg. Men jeg føler at jeg har såpass kontroll at jeg ikke trenger mer behandling, enn så lenge.
Om det blir verre, vil jeg selvsagt gå tilbake til behandling, men der er jeg nå, så har jeg kontroll enn så lenge.
--------
Litt av greia med å skrive dette innlegget er at når jeg fikk dette tilbudet, så fant jeg ikke så mye på nettet om dette her, og nå har jeg også lagt til etiketter på innlegget, sånn at søkemotorene får litt hjelp til å dytte dette innlegget inn i søk, om noen skulle søke etter det samme.
Om du har behov for eller får tilbud om å prøve ut denne typen behandling, så vil jeg i all hovedsak anbefale deg å forsøke. Men som med all annen type behandling, så kan det ha invidiuell innvirkning og det kan hende at det ikke fungerer for deg. Bare ha det i bakhodet.