Avventende

Nå om dagen er man avventende.

Jeg venter på svar på prøver, jeg venter på svar på prøver for å se om jeg må ta det videre. Jeg venter på desember, jeg venter på snø. Jeg venter på at jeg endelig kan kjøpe den første julebrusen, knekke opp lokket, høre brusingen og forsiktig ta den første sippen av årets første julebrus.

Prinsipp fast som jeg er, så skal alt som har med jul å gjøre(med visse unntak hvert år, foreks julegaver) gjøres/kjøpes/smakes i desember. Derfor, så har jeg forbudt alt som har med jul å gjøre i min husstand til den første desember.

Med unntak av julegaver da. De har jeg tenkt på lenge, jeg har skrevet ned lister og har lapper hist og her med forskjellige tips som man har fått eller kommet på. Allerede startet og de to første gavene er ferdige. Snart er tredje og fjerde ferdig også. For første gang på mange mange mange år så ligger jeg faktisk godt ann i julegaveshoppingen. Jeg husker med skrekk de siste årene hvor jeg har måtte foreta den krampetrekningshandelen de siste dagene før jul. Heeeeeeerregud. Aldri igjen, sier jeg alltid. Men selvsagt. Jeg gjør den samme tabben neste år. Men ikke i år. Hånei, du.

De fleste gavene er allerede skrevet ned og valgt ut. Har noen få igjen, og jeg tenker som så at jeg skal stikke innom noen konseptbutikker nedi sentrum og se etter forslag. Tipper de siste kommer på plass der.

Svømmeskulder

Hørt no så teit?!

Svømmeskulder/Kasteskulder/Inneklemt skulder/inpingement shoulder. Bare søk i vei...
Var hos naprapaten idag, klaget så smått over skuldersmertene som gjør at jeg ikke kan løfte verken vekter eller andre ting riktig.

Han undersøkte, løftet og strakk, jeg ristet på hodet, nikket og sa "AU!".
Anmodning om å stikke til fastlegen, få en henvisning til MR av skuldrene og endre treningsopplegget mitt, så jeg ikke fremprovoserer verre smerte, belastning og får kronisk betennelse/inflammasjon/infeksjon/smerter.

Skyt meg. Nå.

Litt tilbake igjen, kanskje.

Lenge siden sist, men jeg glemmer hele tiden. Også kommer jeg på igjen, også glemmer jeg.

Men nå må jeg bare skrive.
Har hatt en ganske så tung tid frem til nå, og det kan kanskje se ut til at det kan bli litt bedring. Fikk tilbakefall på M.E., om det er nå engang det jeg har. Har blitt veldig usikker igjen, og jeg sitter med så mange spørsmål og liksom "whatif's" at jeg nesten blir gal.

For en tid tilbake, så leste jeg som alle andre her i Norge oppslag på oppslag om borreliose. Flåttjævel'n. Ett bitt og hele framtiden din blir forandret. Og jeg begynte å tenke litt, sammenlignet symptomer, du veit.. Tenkte sånn innerst inne at det hørtes veldig likt ut, at bildet de tegnet i media var veldig likt meg.

Så nå stiller det seg mange spørsmål, men først... Jeg vil vite, men jeg vil ikke vite, fordi får jeg vite at det er dette, så hva faen skal jeg gjøre med de årene jeg mistet til feildiagnosering? Ja, hurra, jeg får tilbake livet mitt, men hva med de årene jeg mistet? Jeg gikk glipp av videregående, russetiden, jeg gikk glipp av så mye.

Jeg vil vite, men jeg vil ikke vite...

Går på Imovane om dagen for søvnproblemer. Jeg ringte legen den dagen jeg satt i sofaen og friket litt ut fordi jeg følte at alle var ute etter meg, og noen venner sparket meg rimelig hardt i ræva og ba meg om å ringe for dette var ikke sånn det skulle være. Løsningen ble at jeg fikk Imovane for å få sovet ordentlig og lenge nok til at jeg ble uthvilt.

Har forsåvidt funket det, og jeg er på vei opp igjen.. Jeg må tenke.. Og jeg må ta kontakt med folk for å få ordnet en blodprøve. Jeg MÅ vite.