Røykeslutt fortsettelse.

Lurer sikkert litt på hvordan det går?

Tja. Jeg sprekker. Hele tiden. Nå er det to dager siden sist jeg tok meg en røyk. Det lengste jeg holdt var nesten en uke. Det psykologiske bak røykingen har et såpass hardt grep på meg at jeg nesten ikke kan gå ut på butikken, plutselig så står jeg der med en pakke med røyk i handa og bare "hva i helvete skjedde nå??".

Jeg lager unnskyldninger hele tiden for meg selv til å røyke.

En kompis sa til meg "Du er ikke en hund."
Hei...Jeg er en hund. Jeg går for de mest primitive behov, og setter de foran alt annet. Og det verste er at jeg VET så veldig godt at jeg er en hund, jeg vil ikke være en hund. Jeg vil bevise for meg selv, og for andre at jeg er sterkere enn dette. Men sannheten er at jeg er, innerst inne, et primitivt vesen. Jeg har bare lært meg å snakke og å tenke, men jeg er fremdeles primitiv. Har jeg lyst på noe, så tar jeg det.

Jeg er skuffa. Over meg selv. Men mest av alt, så er jeg skuffa over meg selv fordi jeg skuffer andre. Sitter med en konstant stygg smak i munnen.

Idag er det handledag igjen. Jeg vet jeg kommer til å gå i svart, og stå utenfor butikken med en pakke med røyk i handa. Det beste er å kaste den eller å gi den bort. Men jeg vet at jeg ikke kommer til å gjøre det.

Hei. Mitt navn er Signe, jeg er en hund. Som prøver å bli et menneske.

Røykeslutt.

Jeg har kommet dit hvor det bare er nikotinet som er godt for kroppen. Smaken, lukta, røyken er ikke godt lenger. Så jeg tenkte jeg skulle prøve å gjøre ting lettere for meg, og kutte ned. Men selvsagt.. Når du er klar over at du må gjøre noe, da er det virkelig hakket verre å gjøre det.

Røykeslutt går trått om dagen, bare for å si det mildt. Men jeg må. Dette kan ikke fortsette lenger. Gått fra å være hosting nå og da, til å hoste hver morgen, det er ikke et godt tegn.
Det er vel nå jeg får testet hvor sterk jeg egentlig er. Til å falle for fristelsen, bryte gamle vaner og å gjøre det som er bra for meg selv.

Jul og alt som følger med.

Nå er vi i november(movember, haha), og det nærmer seg med stormskritt til jul.

Jeg sitter her helt i harnisk og lurer på hva jeg skal gi folk. Noe som jeg gjør hver eneste gang det nærmer seg. Og å spørre dem blir for teit eller hva? En gave fra meg skal liksom ha omtanke, kjærlighet og sånt liggende i seg, men med en gang jeg setter meg ned for å tenke over det her, så går hjernen i fri.

Den skal være gjennomtenkt, samtidig som den skal være nyttig. Og hva gir man seriøst til en som mener han har alt?? Noen som kan gi meg et godt svar på det, eller? Jeg får seriøst grå hår av hele greia.

Her igår, så fant jeg ut at jeg kanskje skulle lage noe da. Men så tittet jeg på antallet mennesker på lista og bare "Noooooo, not enough time, stræss!" Så det slo jeg ifra meg.

Så da sitter jeg her da. Med en hel liste av folk som skal ha gaver. Blir de sure om de får en potteplante alle sammen, tro?