Lurer sikkert litt på hvordan det går?
Tja. Jeg sprekker. Hele tiden. Nå er det to dager siden sist jeg tok meg en røyk. Det lengste jeg holdt var nesten en uke. Det psykologiske bak røykingen har et såpass hardt grep på meg at jeg nesten ikke kan gå ut på butikken, plutselig så står jeg der med en pakke med røyk i handa og bare "hva i helvete skjedde nå??".
Jeg lager unnskyldninger hele tiden for meg selv til å røyke.
En kompis sa til meg "Du er ikke en hund."
Hei...Jeg er en hund. Jeg går for de mest primitive behov, og setter de foran alt annet. Og det verste er at jeg VET så veldig godt at jeg er en hund, jeg vil ikke være en hund. Jeg vil bevise for meg selv, og for andre at jeg er sterkere enn dette. Men sannheten er at jeg er, innerst inne, et primitivt vesen. Jeg har bare lært meg å snakke og å tenke, men jeg er fremdeles primitiv. Har jeg lyst på noe, så tar jeg det.
Jeg er skuffa. Over meg selv. Men mest av alt, så er jeg skuffa over meg selv fordi jeg skuffer andre. Sitter med en konstant stygg smak i munnen.
Idag er det handledag igjen. Jeg vet jeg kommer til å gå i svart, og stå utenfor butikken med en pakke med røyk i handa. Det beste er å kaste den eller å gi den bort. Men jeg vet at jeg ikke kommer til å gjøre det.
Hei. Mitt navn er Signe, jeg er en hund. Som prøver å bli et menneske.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Du er velkommen til å kommentere innleggene, husk på at det du skriver skal du stå ansvarlig for. Trusler, hets, trakassering og annet står jeg helt fritt til å slette/ikke publisere og ta videre med politiet.