mandag 27. september 2010

Verdens strengeste foreldre.

Satt nettopp å så på dette programmet på TVNorge, og må si at jeg tenkte litt tilbake på min egen barndom, oppvekst og mine foreldre.

Og jeg takker dem idag, for de erfaringer de ga meg, sånn at jeg ikke havnet på den gale veien og ble en dagdriver.

Mange av de ungdommene som er med i dette programmet, har ikke lært seg verdien av et godt forhold med foreldre, ei heller respekt for foreldrene.

Jeg husker at min pappa satte seg i respekt hos meg ganske så tidlig. Men så var jeg i tillegg veldig stolt over min egen pappa også. Så det hjalp jo selvsagt på. Men jeg husker det at pappa ble sinna på meg en gang, og det var nok. Samtidig som jeg fikk kjeft for det jeg gjorde den gangen, så satte han en standard. Han fikk til en preventiv reaksjon hos meg, for hver gang jeg tenkte på noe som kunne gjøre han sint, så skjøv jeg det unna, fordi jeg ikke ville at han skulle bli sinna på meg igjen.

Det verste en forelder kan si til sitt barn er: Jeg er skuffet over deg.
Og jeg har tenkt ved meg selv mange ganger hvordan jeg ville ha opplevd at enten mamma eller pappa sa det til meg. Det ville knuse meg. Jeg vil at mine foreldre skal være stolte over meg, og jeg tror at de er det idag. Jeg håper det ihvertfall. Jeg vet at jeg er stolte over dem. Som holder ut med meg og min bror, som kommer seg etter sykdom, som fortsetter å kjempe etter sleivspark som de får.

Og jeg er kjempestolt!

Jeg vet nå at min rettferdighetssans har jeg etter min mor, og min evne til å snakke for meg, og å diskutere kommer fra min far. I tillegg har jeg vel arvet den stoiske roen og det store temperamentet fra min far. Johnsen temperamentet kalles det faktisk, i familien. :P

Min mamma er en kvinne uten sidestykke. Sterkere kvinne skal man lete lenge etter. Måten hun kom seg tilbake på, etter hjerneblødningen, er mirakuløs! Og det er henne som er forbildet mitt når det kommer til å kjempe for mine rettigheter. Det er sjeldent jeg har sett mamma sinna, men de gangene jeg har gjort det, så lurer jeg faktisk på om jeg også har arvet litt av hennes temperament. Hun er som meg, eller jeg er som henne. Når jeg blir sinna på noen, lar jeg det(somregel) gå utover den eller de som har gjort meg sinna. Og jeg kan fortelle deg, at jeg vil IKKE være hennes saksbehandler. Jeg mener å tro at NAV har hatt sitt å slite med når det gjelder min mor, men det har de fortjent også!

Det jeg prøver å fortelle med dette innlegget er dette:
Jeg er kjempe stolt over mine foreldre, og jeg elsker dem kjempe mye. Og jeg er kjempe glad for at de lærte meg ordet respekt og hva det betyr. For at de fikk meg til å vokse opp sånn at jeg ikke havnet i uføret.

Jeg elsker dere, mamma og pappa. Og håper at dere er stolte over meg, av den jeg har blitt til idag. Og den jeg kommer til å bli, i fremtiden.

torsdag 23. september 2010

Hva feiler det folk nå om dagen???

Jeg skriver dette innlegget med inspirasjon fra denne artikkelen: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.7306169

Denne jenten kjørte altså scooter og ser i bakspeilet. Der ser hun to biler komme mot henne i relativt stor fart. Hun er smart å kjører inn på siden for å slippe de forbi. Når de suser forbi henne, dulter den ene bilen borti henne og gjør sånn at scooteren velter. Hun blir med i fallet og ender under scooteren i grøfta.

Hun ligger der og ser flere biler som kjører forbi, noen bremser tilogmed ned, men kjører videre.

Nå lurer da jeg på da...... Er det virkelig så vanskelig å tyde det at ei jente ligger under en scooter, men ikke gjør noe forsøk på å komme seg løs? Hadde jeg kjørt, eller vært passasjer i en bil, hadde jeg faen meg tråkket på bremsa alt det var verdt, eller bedt føreren om å stoppe og sett til at jenta kom seg løs. Eller sett til at hun hadde det bra. Makan til noen idioter!

Jeg håper de leser avisa idag, gjenkjenner situasjonen og føler skam!

onsdag 22. september 2010

Nei, vi utsetter det til sånn.. tja... hva med september i 2011?

Det var den beskjeden jeg fikk fra Lovisenberg. Så nå er jeg overlykkelig. En eneste stor klump av takknemlighet, glede og ydmykhet.. Jadda..

Et jævla år, liksom????? WTF??????

HelseNorge på sitt beste, jah... Fuck meg midt i ræva........ Hva i helvete skal jeg ta meg til i et år til? Jeg går jo faen meg på veggen, allerede!

lørdag 18. september 2010

En heidundranes tur til Bergen, jahh..

Hei sann, folkens.
Da sitter man i Bergen på en internettcafe og lurer på hva man skal skrive om dagen igår..

Kan vel nesten begynne med det at vi forsov oss.. Jepp.. Med hele 1-2-3-4 timer! Skulle egentlig stå opp 8, men våkna nærmere 12.. og sto opp rundt 13. Jeppda..
Så vi kom da oss på veien rundt 13-14 tiden, og traff selvsagt på (hva tar du meg for, liksom??) RUSH! Klokka 14........ Men etter at vi kom oss til Sandvika løsnet det. Da tenkte vi; Nå er det straka vegen til Bergen. Men neida... Fru Fortuna hadde selvsagt diverse ess i ermet til oss.

Blant annet et Asker/Bærums politi som så HamKam dekorasjonen i bakvindu og stoppet oss med blålys og hele pakka. Og spurte oss ut om vi hadde historie med politiet fra før av, om vi drev på med noen ulovlige aktiviteter eller narkotika.. Selvsagt hadde vi innrømt dette foran disse to, lissom...

Men de var hyggelig de, og lurte på hvorfor vi hadde rota oss bort i Stabækland, siden vi hadde Kamma skjerf i bilen. Fortalte de at vi skulle til Bergen på konsert, og da varre visst greit da.

Vi bestemte oss for å ta turen om Hardangervidda(og overkjørte da GPS..... Kanskje ikke så lurt i lengden...?) for å se på naturen. Ooog vi kom oss til Hardangervidda, etter å ha tatt en bomtur innom et meteorkrater(som selvsagt ikke var åpent for besøkende....), sett en million sauer, samt en lama farm.
Og jeg skal fortelle deg jeg.. Den lamafarmen var en vanskelig nøtt.. Her så jeg mange ullene dyr på fire bein med en lang hals, og tenkte først: Ikke sau... Ikke hest.. Ikke ku.... Uspesifisert dyr, kanskje..? Hva slags hybrider er dette...? Og DA bestemmer Joakim seg for å si: Åh.. Lamaer!! Kan tro jeg følte meg glup ja...

Bilen klatrer etterhvert opp på Hardangervidda. Og plutselig var det ingen trær.... Og ingen biler.. Ingen folk.. Og masse tåke... Det var starten på en dårlig skrekkfilm om et vennepar som tar å svinger feil ved et veikryss.. Wrong turn; The Norwegian Style, eller no..

Det regnet bra på Hardangervidda, men vi overlevde. Vi tenkte vi skulle stoppe en liten tur på toppen der, og strekke på beina, men vi stakk bare nesa ut omtrent, før vi beinfløy inn i bilen igjen.. Kaldt.........

Det begynte å mørkne og vi begynte å ønske at vi hadde stått opp tidligere og reist tidligere, for lysene på Mercen er ikke helt gode, fant vi ut. Må nok et lyspære skifte til for å få sett noe der. Vi begynte å klatre nedover igjen og nærmet oss sivilisasjonen. Og plutselig begynte det å styrtregne. Vi tenkte: Jepp.... Nå er vi i Bergenland..

Og verre ble det da vi begynte å møte biler. Vi ble blendet pga regnvannet som la seg på vinduet, vindusviskerene fikk det ikke fort nok vekk. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg ba til Gud igår, om at vi ikke måtte ende i fronten på den traileren vi møter.

Og nå kommer vi til den delen hvor man finner ut at det ikke er lurt å overkjøre GPS'en sin når det gjelder hvilken rute man skal ta.. For plutselig måtte vi ta FERJE. Jeppda.. Hadde vi kjørt ruten GPS'en ville, hadde vi unngått den biten. Men vi kjørte da ombord og betalte for oss, og putra over.

Og ja... Før jeg glemmer det.. Til de moohoohohhohooorsomme folkene som kjørte bak oss igår og fant ut at de skulle ringe til MEG og si at de var fra politiet... Veri fønni. Jeg døde nesten av latter. Haha! Men seriøst. Det viser seg det at det kjørte noen lokalfolk bak oss igår, så de kjente igjen kamma skjerfet og ringte søren meg til pappa og fikk nummeret mitt.. Jetta...

Men folkens. Da må jeg stikke. Sånne internettcafeer trenger ikke å være billige, og jeg vil gjerne vekk fra alle gærningene her, og ut i friluft istedet.
Ikveld er det Tiesto konsert, og jeg fikk vite istad at Dj SL er støtte.. Yey!! Dette blir gull!!

Meeen, vi snakkes nok før dere aner det. ;)

onsdag 8. september 2010

"Kan jeg få en 1,80 meter lang homse, takk?"

På mandag var jeg på Clas Ohlson på Bryn senteret, og skulle kjøpe en VGA kabel. Jeg ville se filmer jeg har på pcen på tven min, og måtte jo få tak i riktig kabel. Med riktig tingtut.

Den første kabelen kjøpte jeg sammen med Joakim..... Da endte vi selvsagt opp med han/hun... FEIL! Doooh. Men så skulle jeg kjøpe da.. Og tror du ikke jeg spurte spesifikt etter en han/hun på Clas....? Til en nerdete type, selvsagt.. Jeg sa: Jeg skal ha en VGA kabel. En han/hun. Han spør meg: Helt sikker? Jada, svarer jeg.

Så han roter den fram fra lageret.. Låg sikkert under masse diverse ymse greier... Og støva ned. Jeg betaler, går hjem, river opp pakningen og gleder meg til å se film... Men neida......

Så jeg reiser tilbake til Clas dagen etterpå, og hvem tror du står i kassa...? Joda, samme nerden... Han sier bare en ting..... Han/han..? Jeg løp...

Jeg snakket med Joakim like før jeg gikk inn i butikken og han sa at jeg skulle spørre etter en 1.80 m lang homse! Altså en han/han... Men jeg var flau nok jeg til at jeg lette meg fram til homsa selv, betalte og stakk......

Tada... Signe på handletur.. ikke verst... Tredje gangen skal det skje, som de sier... Makan....

mandag 6. september 2010

"Nei takk, jeg har laktoseintoleranse."

Det skulle vært så enkelt, sant?

Ble tilbudt en ny type ost idag.. Da svarte jeg med dette: Nei takk, jeg har laktoseintoleranse. Da svarte selgeren med at da var det kanskje ikke så lurt, nei..

Men jeg tenkte litt.. Og lurte på om det hadde vært mulig å bruke den setninga på alle de andre som tilbyr deg ting, hele tiden?
-"Nei takk, jeg vil ikke ha Krill, jeg er laktoseintolerant."
-"Nei takk, jeg vil ikke ha Aftenposten, jeg er laktoseintolerant."
-"Nei takk, jeg vil ikke ha strøm fra en annen leverandør, jeg er laktoseintolerant."

Hm... Nei.. Det ville ikke funke..

Har dere noen tips til pågående selgere på gata/telefonen? En enkel setning å si, sånn at de skjønner det. Har prøvd med nei takk, jeg trenger ikke osv, men det er vanskelig å skjønne, skjønner jeg.... Sa jo nei takk til Krill, men ble tilbudt en gratis Krillboks da, og hvis jeg skrev ned informasjon, ville jeg få tilsendt et informasjonshefte. En gangs greie.. Makan så dum jeg kan være til tider.. Tror du ikke regninga kom du da? En uke etter eller noe, lå det en regning fra Norvital i posten. For den "gratis" grillboksen, samt et løpende abbonement på Krill.. Du kan tro jeg koste meg med å dele kjøttdeigen i stekepanna den kvelden.........

lørdag 4. september 2010

"Oi, se torsk..... Tåsk..."

Jeppda, orker ikke å finne på en egen tittel denne gangen heller, så det ble den fine linja fra Netcom reklamen. Men jeg mener at de har skutt gullfuggel'n der, altså.. Jeg sitter å råflirer hver gang jeg ser/hører en Netcomreklame nå om dagen. Kudos!

Utover det, kan jeg fortelle at bildene fra røntgen ikke viste en damn thing, så jeg blir sendt videre til eksperter på Lovisenberg sykehus. Yey..

Også har jeg endelig fått sett ferdig sesong 2 av Dollhouse.. Og fant ut at det fins en sesong 3... Damn!!

Ikveld skal man ta seg en tur på Granitt Rock og se diverse band og treffe venner. Rusfritt selvsagt.. Og det skal jeg kanskje være glad for.. Husker hvordan det gikk forrige helg.. Våkna opp søndag morgen med vondt i skulderen samt en ubrukelig høyrearm, etter et flyveforsøk i trappa på Rockefeller. Meeeeen... Det var ikke det som gjorde mest vondt.. Det som var verst var det at lørdag var den FJERDE dagen jeg var på fylla.. Makan, altså.. Jeg har gjort mye.. Jobba ukesvis av gangen på kaffe, Red Bull og smått med søvn.. Men de fire dagene der, er noe av det verste jeg har vært igjennom. Men det var verdt det, traff mange av vennene mine på under en uke, og fikk mange gode minner! <3

Men om jeg vil gjøre det igjen....? Hmm.. Spør meg om et år... Da er det det samme om igjen! :D Hahaha!

Men vi snakkes, folkens. Skal se ferdig finalen av The Celebrity Apprentice her...