Medisiner, ikke medisiner.

Jeg tok en titt over utkastene mine ikveld og fant dette innlegget som jeg startet på for lenge siden, mens jeg satt midt oppi Sarotex-slutten, det er en liten innsikt i hva Sarotex først gjorde for meg og hva som skjedde når Sarotexen bestemte seg for å møte veggen: 

Dette innlegget har jeg tenkt veldig lenge på, men jeg har ikke hatt orden nok i hodet til å kunne skrive det ned.

Jeg startet på Sarotex mot smertene mine fra fibroen, Sarotex er trisykliske antidepressiva og hemmer ett eller annet å nå ett eller annet, akkurat nå klarer jeg ikke å huske spesifikt hva den gjør, men den skal hemme smertesignalene å komme frem.

Jeg sleit noe helt ille med smerter. Overalt. Skuldrene, hodet, nakken, ryggen, hoftene, knærne, leggene, låra, rumpa. Det svei og små krampet hele dagen. Jeg våkna opp stiv som en stokk om morran og det var ett helvete å stå opp. Jeg rulla beina ut av senga, fikk de ned på gulvet og fikk dytta meg opp. Jeg stivna om jeg satte meg ned etter å ha vært aktiv. Hele tiden. Ikke bare etter trening, men hele tiden. Jeg kunne være på jobb og måtte ta lunsjen min stående for med en gang jeg satte meg ned, så stivnet musklene helt og jeg fikk kramper når jeg skulle komme igang igjen.
Samtidig, så sleit jeg ille med bilsyken i alt som kunne tenke å kjøre fortere enn 10 km/t om jeg ikke satt ved rattet. 

Legen min anbefalte sarotex, og dermed startet jeg på de. 10 mg.

Jeg leste om andres erfaring på dette, og de var positive. Så jeg beit tenna sammen og boksa meg igjennom de første to ukene med ekstrem munntørrhet som noen ganger fikk meg til å brekke meg. Det hjalp ikke uansett hvor mye vann jeg drakk.

Etter det, så var jeg smertefri. Jeg våkna om morran og kunne stå opp uten å møtte lirke meg forsiktig ut av senga for å ikke trigge musklene som hadde stivna. Jeg kunne plutselig trene mer og tyngre. Humøret mitt ble mer stabilt. Jeg klarte mer. Jeg sov bedre.

Så kom den...
Ekstrem kvalme.
Jeg ble så slått ut den dagen den kom at jeg husker at jeg lå i fosterstilling foran doen og gråt, for den var så kraftig og så overveldende. Jeg syntes jeg kunne kjenne forrige dagens middag komme opp, men den kom aldri.

Det var ikke magen min som var i ulage, det var bare en ekstremt sterk kvalme som ble værende i flere dager. Den kom og gikk. Jeg kutta først ut melka, tenkte at jeg kanskje hadde blitt følsom ovenfor melk igjen. Det fungerte ikke. Kvalmen kom og den ble værende.
Så jeg begynte å tenke og sjekket litt mer og joda. Kvalme var noe folk rapporterte om som bivirkning av sarotex. Noen skrev at de spydde. Jeg hater å spy.
Så etter mye frem og tilbake, så bestemte jeg meg for å slutte.

Jeg glemte å lese pakningsvedlegget om å slutte på sarotex, så jeg visste ikke at jeg skulle trappe ned og slutte gradvis.... Det gikk fint de første tre dagene, kvalmen var borte. Men så begynte jeg å klø. Jeg klødde OVERALT, intenst, i flere dager. Men den gav seg. Takk og lov. Jeg trodde jeg skulle bli gal.

Nå er jeg usikker på om jeg gjorde det rette. For smertene er tilbake. De takler jeg. Men jeg er fremdeles småkvalm hele tiden. Og magen har gått inn i fullt opprør, den liker plutselig ingenting av det jeg spiser og blåser seg opp, lagrer luft sånn at jeg får intense smerter. Det virker egentlig bare som om jeg har blitt enda verre av å slutte på sarotex og jeg vet ikke om det jeg nå gjennomgår er enda en sånn "brå slutt"-greie på sarotex eller ikke. De lister ikke opp NOE om hva man kan oppleve på en brå slutt.

Fra en mobber til en annen?

Det har vært en utrolig spennende uke på Twitter med mange diskusjoner frem og tilbake. Det som til slutt endte med at denne bloggen fikk sitt beste døgn på mange år.
Men jeg oppdaget idag at jeg har blitt pekt ut som mobber av vedkommende som sendte ut blogglinken min og siden hun ikke svarer på Twitter lenger, tar jeg meg friheten til å skrive litt om dette her.

Jeg kan ikke med hånda på hjertet si at jeg ikke har slengt av gårde en kommentar av negativ art, men mobber har jeg aldri vært og kommer jeg aldri til å bli. Jeg har blitt for mye mobbet selv til at det vil skje.

Men det jeg kan skrive noe om er årsaken til hvorfor det ble så oppstyr. Når en person går veldig hardt ut mot andre, kommer det motreaksjoner. Dette vet de fleste. Men når disse motreaksjonene blir ensidig fremstilt som mobbende kommentarer, da vet jeg ikke helt hva jeg skal si.

For min del ble bare dette støy egentlig, fordi dette er noe denne personen har sagt om og til folk ganske lenge.
Men når jeg først begynte å svare og etterspørre dokumentasjon på det denne personen sa, ble det spennende etterhvert, se her:

 

Her fremstiller hun meg som at jeg går på metadon, er rusmisbruker og stalker henne.  Jeg har ikke viet henne så mange tanker før denne kvelden her egentlig, så stalking har jeg vel ikke gjort. Har ikke utført noe googlesøk på dama enda en gang.

Hun leste bloggen min, ja, men hun "glemte" å lese taggene på innlegget hun leste. Og som de fleste veit, sarotex og metadon er ikke det samme. 

Men det blir verre. Hun ymter frempå om at det er depresjon eller sengevæting jeg brukte sarotex mot.
Om man søker på sarotex på nettet, her er hva som kommer opp:

Jepp, det linkes til wikipedia hvor det nevnes at den blant annet kan brukes mot depresjoner, sengevæting og migrene(en ting hun glemte å ta med eller som var "ufarlig" og noe som ikke kan brukes til å sverte noen med). Men om man klikker seg inn på den øverste og inn på felleskatalogen som er et eminemt oppslagsverk hva angår medisiner, finner man jo selvfølgelig ut at man kan bruke denne mot mye annet også: "Voksne: Depressiv lidelse. Nevropatisk smerte. Profylaktisk behandling av kronisk spenningshodepine (CTTH)."
https://www.felleskatalogen.no/medisin/sarotex-lundbeck-563752
Jeg uthevet likesågodt hva jeg brukte Sarotex mot.

Men samtidig, midt inni ordutvekslingen her, så legger hun altså ut denne:

Nå er jeg et nettroll på metadon, et troll som henger etter henne og som gir humanismen et ansikt. Metadon er jo beviselig feil, troll som henger etter henne er jeg heller ikke så veldig sikker på om jeg er, etter denne kvelden takket jeg henne for trafikken på bloggen min og har latt henne være. Humanismen aner jeg ikke hvor kommer inn en gang, hun snakker om en motoffensiv-kampanje, men den hadde jeg ikke hørt om før hun dro den opp.

Og alt dette bare fordi jeg lurte på hvorfor hun mente at noen var et troll?

Så...
Irene Hov, jeg hadde satt umåtelig pris på om du sluttet å lyve om hva jeg går på av medisiner og hvorfor. Det er bare å lese et par innlegg på denne bloggen du fant så innmari spennende at du måtte linke til den, for å få klarhet i hva det er jeg sliter med.

Jeg skal skrive ferdig dette blogginnlegget og etter det er jeg også ferdig med deg om du lar meg være i fred og du ikke slenger ut flere løgner om meg på bloggen din eller på Twitter. Er det en grei avtale? Da har du jo ett "mindre troll" å være bekymra for.

Da skal jeg gå tilbake å lese om hva som førte til Sovjetunionens fall, har noen og 17 sider å lese om Øst/Vest forholdet etter andre verdenskrig å lese før jeg skal på skolen til mandag. Og takk igjen, Irene, for trafikken på bloggen min. Klikk=inntekter.

Beste bloggdøgnet på lenge.

Takket være en person på Twitter som sendte ut linken min idag, har denne bloggen fått hundrevis av treff.

Enda bedre blir det når jeg har kjørt AdVerse på denne bloggen og eventuelle reklamer de besøkende har klikket på, gir meg inntekter(ja, jeg er en blogghore).
Tusen takk til herlige du, dette var kjempe snilt gjort av deg!

Når dette er sagt, la mange også merke til at det er en stund siden det har blitt oppdatert her inne, og mange stiller seg spørsmålet om jeg har klart å slutte på sarotex. Drumroll, please.... 
Det har jeg!

Jeg sluttet med den for en måneds tid siden. Jeg fikk disse som et alternativ til å bruke reseptfrie smertestillende for å ta nervesmertene jeg til tider sliter masse med, men bivirkningene ble for massive og forstyrrende til at jeg orket å fortsette.
Når man velger smerter fremfor bivirkninger, kan dere jo bare tenke dere hvor jævlig det var.
Jeg har fått tips fra noen andre på Twitter om noe jeg skal prøve ut mot smertene, men avventer det litt for å la kroppen få hente seg inn igjen etter den forrige runda med medisiner.

Sånn smertemessig har denne vinteren vært eviglang og et rent helvete innimellom, men jeg tror jeg overlever denne også. Jeg kan nesten ikke vente på varmere vær og sol, og håper at kroppen klarer å innhente seg fort nok etter vinteren, sånn at jeg kan nyte sommeren like bra som ifjor.

Vi får vel vente og se om det blir en bra sommer eller ei.