Mornings.

Morning came way to early this morning. I was up at 4:15. Ugh.
But yey. My last shift this week. Then it's weekend. And this weekend I'm home in Oslo. I hope that the weather Gods will listen to my prayer, and shine the sun over me this weekend. I have so much stuff I want to do, and it's easier to do them in sunlight. :P

Well. I have to get ready for work.
I know that the timesettings on my blog is a bit off. So the time now is 5:32 am. Just so you know.

Right in the middle.

Im right in the middle. I think.

I'm sitting in my sofa, thinking about my life, life itself, what the plan is to become, and what I have to do. I'm not happy here. Not now, not right now.

After my shift today, I was walking and I looked up. And there was Venus. And I thought; In the grand sceem... Do I matter? Do it matter that I suffer time to time? Do it matter that I'm happy? Is the universe sensing that? My feelings?

I don't want to live on this planet anymore. I wanna take all my stuff, hijack a space shuttle and move to... hm.. Mars is pretty inhabitable at the moment. Well... Not Tellus. That is the demand.

Ah, fuck it. Certain people can go f'themself. I'm out....

Edit: By the way. Check out the song Whiskey Lullaby by Brad Paisley and Alison Krauss. Beautiful song. Really. 

Realization.

I hate those.

I just realized that I have to buy a new suitcase for my holiday. It just not something you just buy, nowadays. You have to consider the size, the color, how many pockets, later use etc. It bugs me. I have trouble to decide on what kind of chips I want... And now I am supposed to pick a suitcase?? Yeah right!

Hmprf...

Summer is coming.

Yeah. I'm writing this in english. Weird.
But I checked the statistics on my site. And the shocker is that there is someone in the USA that is checking my site. Very much. And since I dont know if they read norwegian, I'm doing it a bit easier for them. And harder for me. I have trouble to express myself in english, cause.. Hello.. It is my second language, and I'm learning something new everyday. But so I thought... Maybe it isn't so dumb? You know, widen my horisonts and all that.

Ok. A short update since last:
Still working. And I have found out that I'm not a bad receptionist. I learn pretty fast, and I am actually serviceminded, so it isn't that hard. The problem, as I see it, is the long hours and how much I can work.
As people know I have Chronical Fatigue Syndrome. I was pretty sick by it, earlier. Now, however, I am getting there, to the place where I am almost sickfree. But that is the problem by this disease. You can get total recovery, or have the sickness lingering. I'm one of those who have it lingering.
And because I haven't worked in years, I do not know how much I'm able to work.. So. That is my next lifegoal.

Else in life, is it not much to say.
Only that I've decided to take up training. I've bought runningshoes, and found some tracks here in Oslo. I've discovered that Oslo is more than concrete. :) I also tested my muscle mass, and it's weakness, and found some trouble areas that I have to work on. The internett is full of exercises to help me, so I made a work out program for my mucles to work on. It's going to be hard, heavy and a lot of fun.

And... One more thing. Hold your horses. ;)
In May, Im going on vacation. To Kreta. Sun, heat and alot of water. Oooooooh yeah! Can't wait! :D

Oh, and.. I know I write about mostly nothing and anything, but if you read this, you or you guys from the USA, write a comment please. I'm kinda curious here. ;)

Vis hud, få gratis PR.

Ja, nå er det nesten så jeg tenker på å gjøre det samme. Slippe en musikkvideo, vise litt hud, kle av meg noen klær og BANG! Gratis PR.

Tone Damli Åberge lanserte sin musikkvideo til låten "Look back". Hvor hun viser kløft, mage, rygg og lår. Norske PR "eksperter" har fordømt dette valget, og kalt det dumt, billig og sjåvinstisk.

Da lurer jeg på.. Siden når var det dumt, billig og sjåvinistisk å vise fram en sunn kropp? Tone har ikke silikon. Ikke anoreksia. Ikke bulimi. Hun er en sunn dame som trener og spiser godt, ved siden av hverandre, i god harmoni. Sånn det skal være.

Er det sånn at med engang en kropp er sunn og naturlig, så blir folk forferdet? Blir dere sjalu over at hun er så heldig at hun kan holde kroppen fin ved trening? Og ikke med hundreogørten forskjellige plastiske operasjoner? Er det virkelig så ille fatt med resten av folket i Norge, at de blir sjalu ved å se en kropp som er trent, naturlig og sunn?

La meg også vurdere en annen ting:

Er kroppen til Tone så oppsiktsvekkende at det må bli skrevet om dag ut og dag inn i flere uker fremover? Ja, hun har en kropp. Get over it. Dette er en ikke-sak. Vi har virkelig andre mer graverende saker å bry det lille hodet vårt med. Så hvorfor gnåler dere om denne kroppen hele tiden? Debattene raser på både radio, tv og på nett. Jeg vil heller se en god debatt om hvorfor folk kjører som griser og dreper folk på veien våre. Jeg vil heller diskutere infrastrukturen her i landet, hvorfor veiene er så dårlige, hvorfor eldre råtner bort på eldrehjem, hvorfor skoleelever gruer seg til en dag på en falleferdig skole.

Kanskje hvis vi foretok en demonstrasjon i bare Evas og Adams drakt for bedre utbygging og bedre vedlikehold, hadde vi fått den oppstandelsen rundt dette som disse sakene faktisk fortjener?

Only time will tell.....

Nattvakt igjen.

Ja, da er vi her igjen da, leser.

Jeg sitter, atter en gang, på nattvakt og småkjeder meg litt. Men, det som er positivt denne gangen er nå sitter jeg på trådløst nett. Via en ordentlig router. Hurra! Og det stopper ikke der. Jeg sitter back office og skriver dette for øyeblikket. Og dette er den siste natten min denne uka.

Hotellet begynner virkelig å komme istand, selv om det er noen fååå ting jeg kan gnikke på enda. Men hovedsaklig, nå ER dette istand. Å skrive i presens er fremdeles veldig rart for meg, da jeg har ventet på dette så lenge at jeg ikke enda har fattet "alvoret" i dette. Den 2. Januar åpner vi for resten av verden, og joggu skal jeg si deg; DET gleder jeg meg til!

Noen lurte på når jeg skulle blogge igjen, tidligere ikveld. Og jeg må nesten si det samme som jeg sa til han. At jeg sliter med å putte ordene sammen og ned. Det er julestria, jeg tenker på diverse saker og ting, ting som må gjøres innen året er omme og jeg må si at jeg føler meg litt småstressa. Julegaver må handles inn før det er forsent, pynting skal til, julevasken i huset etc. Og innimellom alt dette, skal jeg ta vare på meg selv, på venner og familie, treffe venner og familie, jobbe og måke snø(ja, for nå kom den, sånn plutselig her...). Den tiden jeg får utenom alt dette, er tid jeg føler at jeg må bruke på meg selv, og hvor jeg må tenke positivt. Og når jeg skal skrive ned en tekst, så tenker jeg ikke positivt. Dessverre.

Jeg sitter her med så mye som jeg vil si, men som ikke kommer ut. Formuleringene er ikke på plass nå, ei heller vittigheten og det rette tankespinn som setter det i gang. Og hva kalles det når man kaster alt dette i en kopp? Skriveblokk. :)

Men.. Skriveblokk er jeg veldig vant til å ha, jeg har hatt det frem og tilbake i mange år. Jeg har prøvd å kurere den med mye forskjellig. Det dummeste jeg gjorde, var å tvinge meg selv til å begynne på en novelle om farlig kjærlighet. Jeg så over den novellen her om dagen, og begynte nesten å gråte over hvor dårlig kvalitet det er ordmessig i den historien. Det er katastrofalt. Og selvsagt. Jeg føler nå at den historien jeg prøvde å lage, nå er oppbrukt. Så nå må jeg finne på noe annet. En annen idè. Time will show.

Nå om dagen, så leser jeg veldig mye av engelske bøker. Nå driver jeg på bok nummer i serien The Belgariad av David Edding, Queen of Sorcery. Det er så deilig og mye mer krevende å lese på engelsk enn det er på norsk, og denne sagaen jeg driver på nå er fortryllende magisk og veldig lett å leve seg inn i. Aner ikke hvor mange ganger jeg nesten har gått glipp av tbane stasjonen min fordi jeg er oppslukt av boka. Skummelt, skummelt.

Nei, nå kommer jeg virkelig ikke på mer å skrive om. Det er helt tomt i hodet. Godt å vite. Da sover jeg godt når jeg kommer hjem imorgen tidlig.

Nattvakt all together.

26-27. november. Nattskift.

Nå er klokken 02.48. Jeg og Martin sitter og ser på enda en episode av HB. Begynner å bli en vane at vi ser to episoder av det, også finner på andre ting etter hvert. Er ingen av oss som orker å sitte stille så lenge av gangen.

Dette er natt nummer 4 av 5. Kan ikke si at jeg merker så mye av slitet enda, men selvsagt. Natta er stille og rolig, og vi sitter egentlig og samler støv. :D

Jeg kommer nok til å merke det når jeg skal snu igjen.

Tirsdag sov jeg leeeeeenge og mye, for å få snudd rytmen til natt. Den første natta var TUNG! Men natt nummer to var den som var mest spennende, så absolutt. Tidligere den dagen hadde jeg vært hos legen og fått reseptbelagt hostesaft. Cosylan. Med trekant. Så den inneholder morfin. Jeg tok selvsagt anbefalte dose som legen min foreskrev. 15 ml. Hehe.. Dumt valg. Også rett før jobb. Jeg kom i den rusen, var overlykkelig, smilte og lo masse. Også kom nedturen. Så ja.. Den natta var spennende. At jeg klarte å holde meg våken så lenge er et under, og det er også et mirakel at jeg faktisk kom meg hjem den morgenen.

Problemet med å jobbe nattvakt, sånn jeg ser det, er at du mister totalt oversikt på hvilken dag det er. Samtidig som det sosiale livet ditt detter i ruiner. Du sover eller er på jobb når alle andre har fri, og de jobber når du har fri. Fine greier.

Martin er en utrolig sjef. Virkelig. Han passer utrolig godt på meg, når jeg er på jobb. Akkurat nå hadde han en konflikt med seg selv.. "Signe begynner å bli litt trøtt, men jeg tør ikke å sende henne hjem på denne tiden av døgnet, og ikke i Oslo. Vi sender henne ut en liten tur, ut i den kalde lufta sånn at hun får i seg litt frisk luft." Ikke dårlig det altså.

Og jeg er enig med han. Jeg vil ikke gå hjem nå. Ikke på denne tiden av døgnet. Ikke i Oslo. Men selvsagt.. Jeg vil heller ikke gå hjem, for skiftet mitt er ikke ferdig før 0700. Og jeg er en person som blir ut skiftet sitt.

Boyaka.. Det var jo virkelig en fin opplevelse å få mens man er ute og røyker. Jeg står der på hjørnet, røyker alene og plutselig kommer det en julebordsgjest gående. Tydelig full. Vinker til meg, jeg vinker selvsagt tilbake. Også prater vi litt, men plutselig sier han «Vil du å kline?». Jeg måtte faktisk spørre han hva han sa, for jeg trodde ikke mine egne ører, med engang. Men joda, han gjentok spørsmålet og jeg tenkte med meg selv.. WHA? Jaja.. Og svarte at nei, det ville jeg ikke. Og etter dette ble dette møtet en merkelig affære. Jeg gikk rett inn i forsvarsposisjonen min. Armene klare, bena godt fra hverandre og rak i ryggen. Og jeg fulgte hans hver eneste bevegelse. Dette la jo han selvsagt merke til, og spurte meg om jeg var en hard person. Til dette så svarte jeg ja. Jeg kan være en hard person, og i dette spesielle tilfelle, ville jeg også lyse igjennom det at jeg kan være hard for å skremme han. Og det virket nok, for etter det så roet han seg litt, men han kom allikevel med mange rare utsagn og rare spørsmål. Tilslutt så ønsket jeg han en fin kveld/natt videre og gikk. Men jeg hørte at han kom etter, og jeg kom til å tenke på at inngangsdøra til hotellet.. Den lukker seg sakte. Så med en gang jeg kom inn dørstokken, ropte jeg på Martin. Sånn i tilfelle han faktisk fulgte etter, i håp om at jeg var alene på jobb eller noe. Takk og lov for at Martin var der da. Døra gikk igjen, jeg låste den og gikk opp og fortalte Martin hva som nettopp hadde skjedd, og vi ble enige om at når den ene er ute og røyker, skal den andre holde et mye bedre øye til den som er ute, og den som er ute skal stille seg ordentlig til sånn at man kan se hverandre.

Nå har vi sett ferdig enda en episode, og bestemte oss for å slenge på en til. HB er ganske så underholdende, og vi er begge fan av den serien.

Når det er natt på et hotell, og spesielt dette hotellet, skjer det ikke mye. Vi har ikke så mange gjester iogmed at bookingsystemet ikke er oppe enda, og ikke alle rom er ferdigstilte. Så vi sitter somregel og prater, blir kjent, ler masse(spesielt av den natten jeg fikk sendt Martin opp på et rom for å sove, fordi han spurte meg om jeg ville låne min egen PC lader…), leser aviser, leser bøker og generelt bare slår i hjel tid. 

Jeg kan ikke si med ord hvor takknemlig jeg er for denne sjansen. De menneskene jeg jobber med på dette hotellet, er en unik gjeng med mennesker som alle har store hjerter og virkelig bryr seg om menneskene de er satt til å jobbe med. Og akkurat nå tenker jeg på de ansatte, avdelingslederne. Jeg hørte en si at dette var hans drømmejobb. Og at hotelldirektøren er drømmesjefen. Bare det sier noe om hva denne muligheten betyr for de ansatte. Og det igjen, sier noe om hvor mye det betyr for oss deltagere å få være med på dette. 

Det er utrolig å sitte i lobbyen her nå, og tenke tilbake til før sommerferien. Da sto jeg i samme lobby, men det lignet ikke en lobby. Det var en byggeplass som så vidt hadde kommet på plass. Veggen jeg glaner på nå, har ikke ordene «Wake up» stående der lenger, men én utstillingsmonter med diverse håndlagde saker fra ITAS som er til salgs. Det har tatt tre år fra dette hotellet bare var en tanke i en manns hodet, til det er åpnet. Det er utrolig. Hva de har klart å gjøre på 3 år, altså..

Dere vil ikke tro hva som skjedde nå nettopp. Aleksander, en kamerat av meg som jobber i Securitas, dukket plutselig opp på døra her. Verden er søren meg liten! Så vi kommer jo til å sees litt imorra natt, men allikevel. Det var utrolig moro å se han igjen!

Natta er ikke over, men nå poster jeg ut det jeg har skrevet hittil ikveld. Problemet her nå er at vi fremdeles ikke har nett, så jeg sitter i Word og skriver ned dette her. Men nå bestemte jeg meg for å bruke telefonen min som hotspot så jeg får lagt ut det jeg har. 

Jeg skal garantert skrive om natten imorgen, det er jo siste natten i denne økten. Neste uke ser mye roligere ut. Da har jeg tre fire timers skift, bare. På dagen. Og nok av fri. Men uka deretter igjen kommer nok til å se litt anderledes ut, jeg orker ikke å bare jobbe tre dager i slengen. Nå er jeg på min fjerde dag/natt og trives faktisk ganske så bra med det. Men jeg kan ikke si noe om formen min eller noe. Det eneste jeg egentlig gjør er å jobbe og sove. Middag, sier du? Ikke hatt middag siden mandag jeg.. Heh. Slitsomt i lengden. Det store spørsmålet nå er om jeg faktisk klarer å jobbe 9 timers skift på dagen og fremdeles komme hjem å ha nok energi til å gjøre noe sosialt etter jobb. 

En ting er positivt med dette opplegget jeg har kjørt denne uka. Nesten ingen oppvask. Og siden det eneste jeg gjør hjemme er å sove og stå opp, spise frokost og stelle meg, så blir det ikke rotete heller. Hehe. Noen positive ting er det, faktisk. Men som Martin har sagt til meg flere ganger... Å jobbe nattvakt i lange perioder sliter deg ned. 

Men.. Peace out, people!