Nattvakt all together.

26-27. november. Nattskift.

Nå er klokken 02.48. Jeg og Martin sitter og ser på enda en episode av HB. Begynner å bli en vane at vi ser to episoder av det, også finner på andre ting etter hvert. Er ingen av oss som orker å sitte stille så lenge av gangen.

Dette er natt nummer 4 av 5. Kan ikke si at jeg merker så mye av slitet enda, men selvsagt. Natta er stille og rolig, og vi sitter egentlig og samler støv. :D

Jeg kommer nok til å merke det når jeg skal snu igjen.

Tirsdag sov jeg leeeeeenge og mye, for å få snudd rytmen til natt. Den første natta var TUNG! Men natt nummer to var den som var mest spennende, så absolutt. Tidligere den dagen hadde jeg vært hos legen og fått reseptbelagt hostesaft. Cosylan. Med trekant. Så den inneholder morfin. Jeg tok selvsagt anbefalte dose som legen min foreskrev. 15 ml. Hehe.. Dumt valg. Også rett før jobb. Jeg kom i den rusen, var overlykkelig, smilte og lo masse. Også kom nedturen. Så ja.. Den natta var spennende. At jeg klarte å holde meg våken så lenge er et under, og det er også et mirakel at jeg faktisk kom meg hjem den morgenen.

Problemet med å jobbe nattvakt, sånn jeg ser det, er at du mister totalt oversikt på hvilken dag det er. Samtidig som det sosiale livet ditt detter i ruiner. Du sover eller er på jobb når alle andre har fri, og de jobber når du har fri. Fine greier.

Martin er en utrolig sjef. Virkelig. Han passer utrolig godt på meg, når jeg er på jobb. Akkurat nå hadde han en konflikt med seg selv.. "Signe begynner å bli litt trøtt, men jeg tør ikke å sende henne hjem på denne tiden av døgnet, og ikke i Oslo. Vi sender henne ut en liten tur, ut i den kalde lufta sånn at hun får i seg litt frisk luft." Ikke dårlig det altså.

Og jeg er enig med han. Jeg vil ikke gå hjem nå. Ikke på denne tiden av døgnet. Ikke i Oslo. Men selvsagt.. Jeg vil heller ikke gå hjem, for skiftet mitt er ikke ferdig før 0700. Og jeg er en person som blir ut skiftet sitt.

Boyaka.. Det var jo virkelig en fin opplevelse å få mens man er ute og røyker. Jeg står der på hjørnet, røyker alene og plutselig kommer det en julebordsgjest gående. Tydelig full. Vinker til meg, jeg vinker selvsagt tilbake. Også prater vi litt, men plutselig sier han «Vil du å kline?». Jeg måtte faktisk spørre han hva han sa, for jeg trodde ikke mine egne ører, med engang. Men joda, han gjentok spørsmålet og jeg tenkte med meg selv.. WHA? Jaja.. Og svarte at nei, det ville jeg ikke. Og etter dette ble dette møtet en merkelig affære. Jeg gikk rett inn i forsvarsposisjonen min. Armene klare, bena godt fra hverandre og rak i ryggen. Og jeg fulgte hans hver eneste bevegelse. Dette la jo han selvsagt merke til, og spurte meg om jeg var en hard person. Til dette så svarte jeg ja. Jeg kan være en hard person, og i dette spesielle tilfelle, ville jeg også lyse igjennom det at jeg kan være hard for å skremme han. Og det virket nok, for etter det så roet han seg litt, men han kom allikevel med mange rare utsagn og rare spørsmål. Tilslutt så ønsket jeg han en fin kveld/natt videre og gikk. Men jeg hørte at han kom etter, og jeg kom til å tenke på at inngangsdøra til hotellet.. Den lukker seg sakte. Så med en gang jeg kom inn dørstokken, ropte jeg på Martin. Sånn i tilfelle han faktisk fulgte etter, i håp om at jeg var alene på jobb eller noe. Takk og lov for at Martin var der da. Døra gikk igjen, jeg låste den og gikk opp og fortalte Martin hva som nettopp hadde skjedd, og vi ble enige om at når den ene er ute og røyker, skal den andre holde et mye bedre øye til den som er ute, og den som er ute skal stille seg ordentlig til sånn at man kan se hverandre.

Nå har vi sett ferdig enda en episode, og bestemte oss for å slenge på en til. HB er ganske så underholdende, og vi er begge fan av den serien.

Når det er natt på et hotell, og spesielt dette hotellet, skjer det ikke mye. Vi har ikke så mange gjester iogmed at bookingsystemet ikke er oppe enda, og ikke alle rom er ferdigstilte. Så vi sitter somregel og prater, blir kjent, ler masse(spesielt av den natten jeg fikk sendt Martin opp på et rom for å sove, fordi han spurte meg om jeg ville låne min egen PC lader…), leser aviser, leser bøker og generelt bare slår i hjel tid. 

Jeg kan ikke si med ord hvor takknemlig jeg er for denne sjansen. De menneskene jeg jobber med på dette hotellet, er en unik gjeng med mennesker som alle har store hjerter og virkelig bryr seg om menneskene de er satt til å jobbe med. Og akkurat nå tenker jeg på de ansatte, avdelingslederne. Jeg hørte en si at dette var hans drømmejobb. Og at hotelldirektøren er drømmesjefen. Bare det sier noe om hva denne muligheten betyr for de ansatte. Og det igjen, sier noe om hvor mye det betyr for oss deltagere å få være med på dette. 

Det er utrolig å sitte i lobbyen her nå, og tenke tilbake til før sommerferien. Da sto jeg i samme lobby, men det lignet ikke en lobby. Det var en byggeplass som så vidt hadde kommet på plass. Veggen jeg glaner på nå, har ikke ordene «Wake up» stående der lenger, men én utstillingsmonter med diverse håndlagde saker fra ITAS som er til salgs. Det har tatt tre år fra dette hotellet bare var en tanke i en manns hodet, til det er åpnet. Det er utrolig. Hva de har klart å gjøre på 3 år, altså..

Dere vil ikke tro hva som skjedde nå nettopp. Aleksander, en kamerat av meg som jobber i Securitas, dukket plutselig opp på døra her. Verden er søren meg liten! Så vi kommer jo til å sees litt imorra natt, men allikevel. Det var utrolig moro å se han igjen!

Natta er ikke over, men nå poster jeg ut det jeg har skrevet hittil ikveld. Problemet her nå er at vi fremdeles ikke har nett, så jeg sitter i Word og skriver ned dette her. Men nå bestemte jeg meg for å bruke telefonen min som hotspot så jeg får lagt ut det jeg har. 

Jeg skal garantert skrive om natten imorgen, det er jo siste natten i denne økten. Neste uke ser mye roligere ut. Da har jeg tre fire timers skift, bare. På dagen. Og nok av fri. Men uka deretter igjen kommer nok til å se litt anderledes ut, jeg orker ikke å bare jobbe tre dager i slengen. Nå er jeg på min fjerde dag/natt og trives faktisk ganske så bra med det. Men jeg kan ikke si noe om formen min eller noe. Det eneste jeg egentlig gjør er å jobbe og sove. Middag, sier du? Ikke hatt middag siden mandag jeg.. Heh. Slitsomt i lengden. Det store spørsmålet nå er om jeg faktisk klarer å jobbe 9 timers skift på dagen og fremdeles komme hjem å ha nok energi til å gjøre noe sosialt etter jobb. 

En ting er positivt med dette opplegget jeg har kjørt denne uka. Nesten ingen oppvask. Og siden det eneste jeg gjør hjemme er å sove og stå opp, spise frokost og stelle meg, så blir det ikke rotete heller. Hehe. Noen positive ting er det, faktisk. Men som Martin har sagt til meg flere ganger... Å jobbe nattvakt i lange perioder sliter deg ned. 

Men.. Peace out, people!