Det er noen ganger jeg seriøst vurderer å gi opp.

Jeg lever og lærer, hver eneste jævla dag. Og det jeg nå lærer er noen veldig gode verdifulle ting.

"Be the change you want to see in the world."

Så jævlig enkelt er det. Og enda, så jævlig vanskelig. Men jeg jobber daglig med å være den forandringa, fram og tilbake, rundt og opp igjen. Tar meg selv i å være den samme dritten, endrer tankesett og starter på'an igjen.
En dag, ass.

En dag, så skal jeg for faen være der.

En dag, så skal jeg faktisk være den forandringa.

Den reisa starter nå. 

"Detti må jo bære høres bra ut på dialekkt, hell?!"

Jeg fikk en idè av en kompis her igår(kreditt går tel'n Satan); Å oversette engelske tekster til hedmarksdialekta.
 Og hvilken bedre sang enn Dethklok sin Face fisted kan ikke dette bli testa ut på først?

Here goes:

Je ær så skummel nå.
Je itte skada
når je ramle ner trappa.
Je dytta ta dei
Je slo hue
Je nasan knækt
Snart du dævv
snart du dævv

Så stært mitt tryne ær
Du slår, brækk fingre
Spark mei, du halte
Stikk mei, du blør
Je ær så fali nå
Du kaste stein på mei
Træff øga, dæ gjør itte vont
Je ær sterk
Dæ ær itte du
Dæ er itte du.

Je laga ti førr sløssing
Je rydde ti førr tævar
Vi møtes og je vill slå'rei
Dæ passe førr øss begge
Je velje ut sløssantrekk
Vill itte ha førr trang bokse
Treng klær førr å puste tel å slå'rei
Du vill bli slått ner ikvæll.

Je ær faans tøff
je ær faans tøff
Helt rikti
Je ær faans tøff
je ær faans tøff
Helt rikti
Du ær en stygg kæll
Du ær dom som sænd
Morra di ær faans feit
Morra di saug ei rotte
Du ær enn feil
Du hadde sex mæ en kake
Du trur du ær så tøff
Du ær bære en bløff


Je kjem tel å putte'rei ner
Je kjem tel å drukne'rei
Je kjem tel å få'rei tel å blø
Je ær full ta speed
Je kæn itte føle smerte
Je ær kænskje gæærn
Je ær seier
Je skriv historie
Kjænn på knokn mine
i trynet ditt
Du hate detti
Je føle mei bra

Enn, to, tre, fire
fæm, sæks, sju, åtte.
Enn, to, tre, fire
fæm, sæks, sju, åtte.

Så stært mitt tryne ær
Du slår, brækk fingre
Spark mei, du halte
Stikk mei, du blør
Je ær så førrbanna nå
Du sie ett støgt ord tel mei
Du dræg ti en tråd og snuble mei
Je ramle ner
Du løper
Du løper

Je laga ti førr sløssing
Je trur dæ er tia førr å slå'rei
Je suns dæ ær enn god avgjørelse
att je ødelegge å lære dei
Du tæk på'rei jækli kjappe sko
og prøve å stikke ta
Je ær jævli sterk og kjapp, så
du kjem tel å gå ner ida

Du ær så jævli svak
Je ær så jævli stærk
Helt rikti
Du ær så jævli svak
Je ær så jævli stærk
Helt riktiDu ær så jævli svak
Je ær så jævli stærk
Helt riktiDu ær så jævli svak
Je ær så jævli stærk
Helt rikti


Lytt på originalen her. 

En plan? En plan.

Da foreligger det en plan.
En konkret plan.

En plan jeg og andre har tenkt ut før, men som jeg ble ført bort i fra av omstendigheter.
En plan jeg nå har plukket opp igjen, titta på og børstet støvet av.

En plan.

Jøss.

Et kaotisk rot.

Det er det det er om dagen, det er et kaotisk rot jeg verken ser starten på eller slutten av.

Jeg vet sånn nogenlunde hvor jeg ender opp, eller skal ende opp. På andre siden av denne tunnelen jeg er inne i. Frisk, rask, god og med en litt bedre fremtid enn det jeg har nå.

Struktur, forandringer, rutiner.
Det er det det går i. Hele tiden, alltid.

Hvor ble det av det jeg hadde? Hvor jeg var på vei? Hva skjedde, hva faen i helvete skjedde?
Hvorfor dette rotet, dette kaoset, denne gjørma av usikkerhet, angst, frykt?
Hvor skal jeg starte og hvor faen slutter det?

Jeg har ikke skrevet om det her, bare fortalt bruddstykker.
Nå skal jeg liksom snakke om alt.

Jeg dør etter å skrive hele tiden, men tør jeg? Nei. Ja. Nei. Ja. Nei. Ja. Nei.
Følger noen med? Ja, kanskje.
Vet jeg det? Nei.
Føles det sånn ut? Ja.
Paranoid? Jess.

Og nå sitter jeg bare her og skriver ned masse tull. I et håp om å kanskje finne igjen en del av meg selv. Jeg må gråte. Jeg må alltid gråte. Jeg kjenner det. Det ligger akkurat i halsgropa. Halsgropa...

Bare ved å skrive det ordet, så dukka det opp mange minner. Jeg skulle ønske jeg kunne velge ut minner og slette de permanent fra hukommelsen min. Det er ting jeg ikke vil huske, ting jeg vil slippe å huske, ting som gjør dette vanskelig, som gjør meg redd, full av angst, kvalm.

Jeg har ikke grått skikkelig på flere uker. Tror jeg. Bare litt her og der. Jeg holder det innestengt enn så lenge, og jeg vet at det virkelig ikke er lurt. Men jeg drikker ikke. Jeg klarer ikke. Kroppen vil ikke og kan ikke slappe av. Rundt hvert eneste hjørne kan det være noe den må være klar for. Den er i kamp-modus, krigsmodus, defcon 5 modus, den er klar for atombomba, den er klar for å fyre avgårde raketter og destruere alt liv.

Noenganger så hoverer jeg på den kanten, dere veit. Den kanten som ligger der og har ligget der i altfor mange år. Den psykiske smerten oppi alt det her, den vil ha ett utløp.

Faen heller, jeg må bare gråte, dette går ikke.

Insomnia

Alt annet faller på plass, bare ikke søvnen. Den har kranglet, kranglet og kranglet.
Nå uteblir den. Ihvertfall denne natta. Og det hater jeg når jeg vet at jeg må være på topp, energisk, klar og på alerten. Når jeg ikke får sove, så blir jeg bare et tomt skall.

Å prøve og analysere meg frem til hvorfor jeg ikke får sove blir bare et eneste rot, siden fokuset ikke er på plass.

Så nå sitter jeg her da. Drikker cola og ser på dyrepolitiet i Houston.
Litt av ei natt.

Faen ta.

Manglerud Bad. Igjen.

Igjen, så må jeg sette meg ned for å skrive et innlegg om Manglerud Bad.

Vi tar litt historie:
Undervisningsbygg stengte badet i fjor vår fordi man mente at det var uforsvarlig å holde badet åpent for publikum. Det største problemet var en vegg som holdt på å rase ut. Konsulentfirmaet Cowi ble hyret for å vurdere badets status, og konkluderte med at de første fem årene med fortsatt drift ville kreve en investering på drøyt 15 millioner kroner. Inntil 15 års fortsatt drift ville kreve mer enn 30 millioner kroner. 
Den usikre veggen var reparert allerede i mai måned og det arbeidet som gjenstår for at badet på forsvarlig måte kan åpnes for publikum er en reparasjon av ventilasjonsanlegget og i taket over bassenget. Firmaet NEPTUN har driftet badet siden 2007 og daglig leder Christin Kjosmoen mener at kostnader som skal til for at badet kan åpnes er bagatellmessig i forhold til verden av at folk kan bruke badet mens fremtiden utredes. 
At folk midlertidig kunne bruke badet var også tanken bak vedtaket bystyret gjorde i juni i fjor. Dette ble fulgt opp av et vedtak i desember hvor det ble bevilget 15 millioner kroner til Manglerud Bad. 

Til dette vedtaket uttalte byråd Anne Siri Koksrud Bekkevold at det vil koste alt for mye å iverksette kortsiktige løsninger. Det er bedre å gjøre grundige vurderinger av hva det vil koste å løse problemer på sikt, slik at vi skaper et grunnlag for beslutninger for fremtiden. 
Abdulla Alsabeehg(AP) er svært oppbrakt over byrådens håndtering av saken. Det burde være klart i formuleringen av vedtaket hva bystyrets intensjon med dette har vært. Når bystyret "ber om at Manglerud bad skal gjenåpnes" og at "drift inntil andre alternativ er på plass i nærområdet skal sikres" så er ikke dette i politisk språkbruk å oppfatte som et ønske, men som en instruksjon. Tanken bak vedtaket var ikke å foregripe den politiske behandlingen av en fremtidig utvikling for badet. Intensjonen med vedtaket var å legge til rette for at folk skulle kunne bruke badet og få svømmeundervisning inntil den langsiktige planen er klar. Dette var en politisk vurdering og beslutning, sier en oppbrakt Abdulla. 

Da har vi tatt historien.

Jeg mener jeg har skrevet innlegg om dette tidligere, husker ikke eksakt hva jeg skrev da, men jeg husker at jeg allerede da var kritisk til byråden Koksrud Bekkevold. Etter å ha lest denne saken ble en mistanke jeg hadde bekreftet.
Min mistanke gikk ut på at byråden var av den type politiker som gjerne vil ha ansvar, bare for å skyve det hele på fremtidige byråder, sånn at hun slipper å måtte ta avgjørelsene selv. Beslutningsvegring? Jeg vet ikke.
Har hun fått en instruksjon om å åpne badet? Ja.
Har hun åpnet badet? Nei.

Det var tidlig ganske så tydelig hva intensjonen bak vedtaket i bystyret var: Å få gjenåpnet badet for publikum. Fortest mulig. Uansett hvor langt planleggingen for et nytt bad har kommet.
Det ble flertalling vedtatt i bystyret.

Så hvorfor i alle dager sitter nå byråden å ruger på åpninga som en heit, overkåt, overbeskyttende høne?

Jeg ser poenget i argumentasjonen hennes, men det skal ikke ha noen ting å si. Hun har fått en marsjordre fra flertallet i bystyret. Og hun overstyrer. Det er så jeg tror at hun gleder seg til valg i kommunen, sånn at hun mister jobben. Behandlingen av denne saken har vært en tragedie fra hennes side, hun har fått tydelige signaler om at dette er ikke gangbart, alikevel så fortsetter hun å legge hindringer i veien.

Hei du, Anne Siri.
Om du kommer over dette innlegget ved et uhell(sier uhell, er ikke så mange som leser denne bloggen, så jeg tipper at du har kommet inn her etter å ha googla deg selv), kan du gi meg et veldig godt svar på hvorfor du gjør dette? Ikke lever noe politisk svada om langsiktig planlegging. Hvorfor underminerer du et vedtak foretatt av et flertall? Det er oppgjort og bestemt at Manglerud Bad skal gjenåpnes for publikum, uavhengig av langsiktig planlegging for å gi svømme- og livreddende undervisning.

Jeg sliter såpass med å holde meg ren i språket her jeg sitter. Jeg er allergisk mot politisk svada, og svarer gjerne såpass drøyt på det at de jeg sier det til blir sittende som en fisk på land. Ikke mye konstruktiv av meg, jeg vet. Men politisk svada kan egentlig stikke til Sibir og bli der.

Politisk svada er grunnen til at jeg ikke gidder å gå videre inn i politikken, selv om jeg har veldig lyst. Den første og siste TV-sendte debatten jeg hadde deltatt på, hadde blitt avsluttet i det øyeblikk jeg kastet en snøball på en debattant fordi jeg ble lei av alt tåkepratet, svadashitet og møkka som kom ut av kjeften på vedkommende. Feil, men du bedre..... Så tilfredsstillende.

Snøball, ja. Masse snø nå ute. Kan lage bra snøballer av snøen ute nå.
God idè.

Forsøk på videoblogg.

Jessda. 

Du ser rett. 

Jeg forsøker å videoblogge. 

Jeg har forsøkt i over en time. 

Jeg er så lei. 

Fuckings opplastningsmaksimumsgrensefaenskapsomkanbrenneihelveteshit. 

SÅ DÆ. 

SE PÅ DENNE VIDEOEN. Please. 

Mitt første, heltrøtte, helskrudde, overentusiastiske forsøk på en videoblogg.