Signe børster støv av gamle blogg klassikere.

Nå tenkte jeg at jeg skulle hente frem noen gamle blogg klassikere fra min gamle blogg hos VGBlogg. Bloggen ligger fremdeles ute, men hvem vet hvor lenge den ligger der?

Her er uansett innlegg nummer 1:

En ordentlig dritt historie. 

Enkelte ganger ønsker jeg at huset bikkje kunne snakke. *sukke*

Sent onsdagnatt sitter jeg og ser på tv, prøver å følge med, men det gjør husets shæfer veldig vanskelig. Jeg har allerede vært å lyst ute med jaktlykta én gang for å vise bikkja at det ikke er noe ute. Dette ser ut til å roe han ned, for han legger seg ned på gulvet.
 Etter en stund ringer telefonen og bare et par minutter inn i samtalen, begynner bikkja å phase(som jeg kaller det, han bare går og går) igjen. Fra verandadøren til stolen, rundt stolen, stopper og ser på meg også tilbake til døren. Jeg avslutter samtalen og setter meg til å se på tv igjen. Bikkja fortsetter å phase. Til slutt får jeg nok og går ut enda en gang og lyser med lykta. Viser bikkja at det ikke er noe å bli urolig over der ute. Men inni meg var jeg ikke like sikker. Syns jeg så både tusser og troll, ranere og voldtektsmenn og mordere og det som var. Fantasi er en fin ting…….
Jeg setter meg ned igjen i sofaen. Plutselig begynner bikkja å skape et skikkelig spetakkel. Klynker og piper verre enn en gps som mener at du har kjørt feil.(Og jada. Jeg krangler ALLTID med gps’en……)
Så jeg reiser meg opp og kjefter hviskende. Hører at stemmen går opp i fistel. Da jeg runder peisen og glaner i retning gangen, står bikkja der med skjelvende bakbein og ryggen krummet. Hva i heiteste huleste….???? DRITER HAN I GANGEN??????
Jeg iler bort og åpner utgangsdøra fortere enn bikkja klarer å reagere, og hysjer han ut. Ser han runder hjørnet, før jeg begir meg inn i gangen og gransker gulvet. Den flekken der, er det….? *sniffe* Neeei, lukter ikke sånn. Sånn går jeg og inspirerer gulvet helt til den fintfølende nesen min kommer borti noe som garantert ville ha satt magen igang, hvis jeg ikke hadde vokst opp med hester, bikkjer og katter som dreit på de mest utroligste steder. Gjerne når jeg var den eneste i nærheten.
Og når jeg løfter blikket litt, så joda. Der ligger’n… Tror du ikke at kvælpen rakk å knuge ut en spiseskje???? Jeg ser litt på denne munnfullen og tenker hardt. Jeg kan jo ikke bare la den ligge der…. Og i løpet av etpar minutter har jeg bestemt meg. Dritten, bokstavelig talt, må bort!
Så jeg henter først en plastikkpose, men utrolig nok så feiger jeg ut. Jeg klarer IKKE å ta opp den klumpen som ligger på gulvet. Oie meg, Signe, nå går det for vidt her.. Du er en skikkelig pyse du! Her må det nok mer drastiske ting til, ja! Så inn på vaskerommet med meg og der henter jeg en kost og et samlebrett. Samt en klype… For nesa..  Jøss.. Du er virkelig mætt pysete, du! Det som er løst, blir sopt oppi boksen og kastet videre ned i en egen pose, som jeg tømmer for luft og knyter igjen. Med blåknute. Flere ganger. Deretter henter jeg moppen og tar en våtfille(sånn jif-greier….) og tørker først opp der jeg ser det ligger. Filla blir kasta i søppelposen, og jeg henter en ny. Tørker over gulvet, sprayer på såpe og tørker over igjen. Og for å være sikker: Jeg sprayer over ENDA en gang til, henter en ny fille og tørker opp. Så der ja.. Nå var det så reint igjen atte.

Og bikkja? Vel… Jeg var ute for å rope han inn, da så han bare uskyldsrent på meg, og sa med sine bevegelser at han ikke var ferdig enda, og at han skjemtes. Fryktelig…
Etter en time, luntet han inn i stua, med et hode som hang helt nedpå gulvet. Nemmen, stakkars bikkjevovsen da! Dette er ikke din skyld, kan du skjønne. Mine telepatiske evner er visst ikke helt som de var., sier jeg til kvælpen og klør han på hodet.

Ja.. Noenganger ønsker jeg VIRKELIG at bikkja kunne snakke……
For tror du ikke at det samme skjedde istad, også……………… *sukk* Fram med klypa igjen…..