Avventende

Nå om dagen er man avventende.

Jeg venter på svar på prøver, jeg venter på svar på prøver for å se om jeg må ta det videre. Jeg venter på desember, jeg venter på snø. Jeg venter på at jeg endelig kan kjøpe den første julebrusen, knekke opp lokket, høre brusingen og forsiktig ta den første sippen av årets første julebrus.

Prinsipp fast som jeg er, så skal alt som har med jul å gjøre(med visse unntak hvert år, foreks julegaver) gjøres/kjøpes/smakes i desember. Derfor, så har jeg forbudt alt som har med jul å gjøre i min husstand til den første desember.

Med unntak av julegaver da. De har jeg tenkt på lenge, jeg har skrevet ned lister og har lapper hist og her med forskjellige tips som man har fått eller kommet på. Allerede startet og de to første gavene er ferdige. Snart er tredje og fjerde ferdig også. For første gang på mange mange mange år så ligger jeg faktisk godt ann i julegaveshoppingen. Jeg husker med skrekk de siste årene hvor jeg har måtte foreta den krampetrekningshandelen de siste dagene før jul. Heeeeeeerregud. Aldri igjen, sier jeg alltid. Men selvsagt. Jeg gjør den samme tabben neste år. Men ikke i år. Hånei, du.

De fleste gavene er allerede skrevet ned og valgt ut. Har noen få igjen, og jeg tenker som så at jeg skal stikke innom noen konseptbutikker nedi sentrum og se etter forslag. Tipper de siste kommer på plass der.

Svømmeskulder

Hørt no så teit?!

Svømmeskulder/Kasteskulder/Inneklemt skulder/inpingement shoulder. Bare søk i vei...
Var hos naprapaten idag, klaget så smått over skuldersmertene som gjør at jeg ikke kan løfte verken vekter eller andre ting riktig.

Han undersøkte, løftet og strakk, jeg ristet på hodet, nikket og sa "AU!".
Anmodning om å stikke til fastlegen, få en henvisning til MR av skuldrene og endre treningsopplegget mitt, så jeg ikke fremprovoserer verre smerte, belastning og får kronisk betennelse/inflammasjon/infeksjon/smerter.

Skyt meg. Nå.

Litt tilbake igjen, kanskje.

Lenge siden sist, men jeg glemmer hele tiden. Også kommer jeg på igjen, også glemmer jeg.

Men nå må jeg bare skrive.
Har hatt en ganske så tung tid frem til nå, og det kan kanskje se ut til at det kan bli litt bedring. Fikk tilbakefall på M.E., om det er nå engang det jeg har. Har blitt veldig usikker igjen, og jeg sitter med så mange spørsmål og liksom "whatif's" at jeg nesten blir gal.

For en tid tilbake, så leste jeg som alle andre her i Norge oppslag på oppslag om borreliose. Flåttjævel'n. Ett bitt og hele framtiden din blir forandret. Og jeg begynte å tenke litt, sammenlignet symptomer, du veit.. Tenkte sånn innerst inne at det hørtes veldig likt ut, at bildet de tegnet i media var veldig likt meg.

Så nå stiller det seg mange spørsmål, men først... Jeg vil vite, men jeg vil ikke vite, fordi får jeg vite at det er dette, så hva faen skal jeg gjøre med de årene jeg mistet til feildiagnosering? Ja, hurra, jeg får tilbake livet mitt, men hva med de årene jeg mistet? Jeg gikk glipp av videregående, russetiden, jeg gikk glipp av så mye.

Jeg vil vite, men jeg vil ikke vite...

Går på Imovane om dagen for søvnproblemer. Jeg ringte legen den dagen jeg satt i sofaen og friket litt ut fordi jeg følte at alle var ute etter meg, og noen venner sparket meg rimelig hardt i ræva og ba meg om å ringe for dette var ikke sånn det skulle være. Løsningen ble at jeg fikk Imovane for å få sovet ordentlig og lenge nok til at jeg ble uthvilt.

Har forsåvidt funket det, og jeg er på vei opp igjen.. Jeg må tenke.. Og jeg må ta kontakt med folk for å få ordnet en blodprøve. Jeg MÅ vite.

Avgiftskåte staten.

Vi alle som betaler skatt og andre avgifter, vet at staten ikke vil finne på å gjøre noe eller anbefale noe som kan finne på å fjerne noe av sugerøret som de har i lommebøkene våre.

Denne artikkelen er en av de tingene som beviser nettopp det: NRK artikkel

Her snakker vi altså om miljøvennlig drivstoff, som kan brukes av både bensin og dieselbiler, som kan fjerne forurensing og utslipp på lang sikt, og gjøre luftkvaliteten bedre i storbyene hvor vi sliter med eksoslokk på dårlige dager.

Men neida. Først så prøvde de å legge avgift på drivstoffet, for å gjøre det så dyrt at ingen ville kjøpe det, og dertil gjøre det sånn at selskapet som distribuerer drivstoffet nesten gikk konkurs. Men eieren bak selskapet var ikke tapt bak ei bjørk. Han gikk til søksmål. Og vant.

Så nå er altså neste steg å fjerne det HELT ved å endre lovgivningen. I FELLESFERIEN.
Og hvem er det de har kalt inn til høringen for å få det som de kaller:

– Det er for at det regelverket som sendes ut på høring skal bli vurdert og at man skal få de innspillene som er nødvendig, slik at myndighetene på et godt grunnlag kan fatte en beslutning om en eventuell endring i forskriften, sier Stokke.

 Jeg nevner i fleng:
- Aleneforeldreforeningen
- Cerebral Parese-Foreningen
- Norges Husflidslag
- Norges Gullsmedforbund

Men altså ikke Ecofuel, selskapet som har gjort drivstoffet tilgjengelig for den gjengse mann.

Når man ser på den listen over organisasjoner de har kalt inn, så får jeg følelsen av å se på en liste over random selections. Hva har Norges Husflidslag med miljøvennlig drivstoff å gjøre?

Så. Konklusjonen blir denne:
Staten. Driter i hva slags verden de overleverer til sine barn, barnebarn og oldebarnebarne. Bare så lenge de får inn mest penger i statskassen. De blåser i luftkvaliteten, og folk med lungeproblemer. Det kan være en fin dag med lite eller ingen pollen, men eksoslokket ligger der og ruger. Usynlig. Men du merker det med en gang du går ut. Tungt å puste, hvesing i lungene. Du innser at slaget er tapt og går slukøret inn igjen, på en fin soldag, fordi lungene dine ikke takler luften som er ute.

Jeg applauderer til Staten, og "våre" representanter på Stortinget. Dere beviser atter en gang for deres velgere at dere driter i oss. Takk.

Signe is trying something she know nothing about..

Yes, dear reader.
Sometimes I get a craving and I go get me some ingrediences and go make myself a helloffa meal.
Like today.

Pork sirloin wrapped in bacon with french fries, corn and bearnaise sauce. MmmmMMmmmMMM!

But here is the thing... I don't know how to cook this.
So.. Google is you friend, right?

It started like this..

and the end result is this:

Can I cook, or can I cook?

And ofcourse.. Afterwards... I looked like this:

So much and nothing at all.

You know that feeling.. When it feels that you have a thousand things to do? But when you try to pin down what is is, you can't remember one.singel.thing to do?

I'm having that feeling right now, but in a somewhat different way. I really have a thousand things to do.
Get a new hose to my biketire, get myself a runningbelt, buy a new bikini for my vacation, get a tan before my vacation etc etc. So much to do, and not enough time. *sigh*

I want a slave. You know. A person I just can give money, a list and send him away on shopping. "Do this, do that". Pretty please?

It has been a while since last. I bet no one is wondering on how things have been. :P
My hair is longer. I have to dye it again. It tickles me on my shoulder now. Strange feeling.

I said "hello" to my stomach muscles today. I have a twopack. Haha. It is progress. My goal was not even a twopack, so I'm genuin happy here.
My next measuring is the 6th of May. We'll see, we'll see. Im exited. Are you? :P

Ok, I can't hold it in anymore. I've tried. But right now, I'm dead tired, exhausted and most of all; I'm sick and tired.

ABB. You are weak. You are a mouse. A frighten mouse. You can't call yourself brave. If you were brave, you wouldn't have wanted or waited for someone else to pull the trigger on you. If you were brave, you would have pulled the god damn trigger yourself. You are nothing. I'm not afraid of you anymore. These last few days, the image you built up. It has fallen... And it burned. Now.. It is ash. I now see you as the insecure little dirtbag you are. The lies, the faces. It has all revealed to us how you feel. And you are afraid. And you know what? I feed on that fear. I do not know exactly WHAT you are afraid of. I just know that you are afraid, and that makes me smile. There is nothing more left of you. We will move on, and forget. In 20 years, we will remember the names of the people that lost their lives, but we will not remember YOUR name. Do you know what that means?

You lost.

Self Bragging.

This is a self bragging post. Soo, if you don't like people who brag about themselfes, move along.

At January the 3th 2012 I wrote this in my journal:
- Tummy: 101 cm
- Thigh: R, 62 L, 60
- But: 104 cm
- Overarm: R, 31 L, 30
- Underarm: R, 24 L, 26
- Chest: 101 cm.

Weight: 69 kg.


At April the 6th 2012 I wrote this:
- Tummy: 93 cm
- Thigh: R, 59 L, 57
- But: 103 cm
- Overarm: R, 30 L, 30
- Underarm: R, 26 L, 26
- Chest: Not measured.

Weigth: 67,1 kg

So... Overall..
Tummy: lost 8 cm
Thigh: lost R, 3 cm and L, 3 cm
But: lost 1 cm
Overarm: lost R, 1 cm and L, 0 cm
Underarm: gained 2 cm and lost 0 cm.
Weight: Lost 1,9 kg.


Yey me!